| Summary: | Dette er en kvalitativ studie som vil belyse utfordringer med samenes overgang fra å ha samisk 1. språk gjennom hele barndommen, til situasjoner hvor de må praktisere akademisk norsk på universiteter og høgskoler. I intervjuer med fem personer som er knyttet til det 1. språklige samiske samfunnet, belyses noen av de mest utslagsgivende faktorene som oppstår blant samer i det norske akademiske studiemiljøet. Problemstillingen er som følger: Hvordan oppleves overgangen fra å ha samisk som førstespråk gjennom barndommen til å måtte praktisere norsk på universitetsnivå? I tillegg vil jeg formulere underspørsmål: Vil min primære problemstilling medføre at samiske ungdommer ikke velger å ta høyere utdanning på universitetsnivå? Siden problemstillingen omhandler språkforskning, var valget av Basil Bernstein (1974) som sentral teoretiker naturlig. I det teoretiske rammeverket inngår identitetsforskning hvor Nystad (2017), som fokuserer på samiske barns identitetsutvikling er en av referansene. I tillegg til Nystad anvendte jeg Bourdieu for å se identitet som en viktig del av pedagogikken. Til sammen belyser disse teoretikerne viktige sider ved identitetsspørsmålet. Studien tilsikter en hermeneutisk tilnærming, hvor mye av forskningstiden er brukt til å tolke tekster og empirien jeg selv har framskaffet gjennom intervju og observasjon. Datamaterialet er i etterkant ikke blitt behandlet med noe spesielt dataprogram. Studien inneholder lite kategorier og koder, fordi jeg har hatt tillit til at jeg har utformet en oversiktlig og rimelig tolkning av datamaterialet på egenhånd. I tillegg var det få intervjupersoner og intervjutiden var ikke lang, dermed så jeg dette som unødvendig. Jeg har valgt å analysere materialet med utgangspunkt i «Grounded Theory», Charmaz (2006). Etter metodedelen drøfter jeg hele prosjektet og de fleste avsnitt er preget av egne diskusjoner rundt tematikken.
|
|---|