| Summary: | I Norge er det omtrent 1650 asylsøkere fordelt på ulike asylmottak. Blant dem er risikoen for psykiske helseplager høyere enn for resten av Norges befolkning. Formålet med denne oppgaven er derfor å belyse erfaringene og utfordringene ansatte har når de arbeider med asylsøkere med psykiske helseplager. I denne studien ble det er gjennomført semistrukturerte intervjuer av 7 personer ved to asylmottak i Nord Norge. Intervjuene ble tatt opp på lydbånd, transkribert verbatim og analysert ved hjelp av tematisk analyse med en induktiv metode og en semantisk tematisering. Ved hjelp av Lipskys bok om bakkebyråkrater har analysen gitt tre hovedtemaer «Bruk av tid og skjønn i arbeid på asylmottak», «God og fleksibel hjelp i primærhelsetjenesten» og «miljøarbeidernes utfordringer på asylmottak» Funnene i studien viser at fleksibilitet og bruk av skjønn i arbeidet med asylsøkere med psykiske helseplager har vært bedre enn faste rutiner for informantene. Eksempelvis kom det frem at samarbeidet informantene har med primærhelsetjenesten er god grunnet den fleksibiliteten som begge parter utøver i møte med asylsøkerne. En av utfordringene som kom frem var derimot at de ansatte strekker seg langt for å hjelpe beboerne. Dette kan gå utover taushetsplikten, meldeplikten og deres eget ve og vel. Et siste punkt som kom frem var at erfaringen de ansatte ved asylmottak erverver seg, samt primærhelsetjenestens kjennskap til den enkelte asylsøker, er uvurderlig. Konklusjonen er derfor at fleksibilitet og kunnskap er vesentlige i behandlingen av asylsøkere med psykiske helseproblemer. I hvilken grad dette er mulig å gjennomføre hvis asylstrømmen skulle øke og hvordan unngå at denne tette oppfølgingen blir for utfordrende for ansatte ved et asylmottak er interessante temaer for videre studier.
|
|---|