| Summary: | Bakgrunn Hjertesvikt er en sykdom med høy prevalens hos eldre. Denne pasientgruppen må ofte legges inn på sykehus. De siste årene har det vært økt fokus på poliklinisk behandling av denne pasientgruppen. Formålet med denne studien var å se hvor mange pasienter som henvises til hjertesviktpoliklinikken ved NLSH Bodø, og hva som skiller de som henvises fra de som ikke henvises. I tillegg ønsket man å undersøke flere faktorer hos pasientene som ble henvist til hjertesviktpoliklinikken, for å vurdere kvaliteten på arbeidet. Materiale og metode Studien inkluderte 189 pasienter kodet med I11.x, I13, I4X.x og I50.x i ICD-10 ved utskrivelse fra NLSH i 2019. Etter eksklusjon sto vi igjen med 185 pasienter. Studien er en retrospektiv kvalitetssikringsstudie. Pasientdata ble undersøkt via journalgjennomgang i DIPS. Datamaterialet ble så overført til SPSS der det ble utført t-tester og kjikvadrattester. Resultat: Det var ingen statistisk signifikante (p<0.05) forskjeller mellom de som ble henvist og ikke henvist når det gjaldt kjønn, alder, NYHA-klasse, antall reinnleggelser, bosted eller tilstedeværelse av samtidige sykdommer. Man så at de fleste pasientene kun hadde ett besøk på poliklinikken, hovedsakelig skyldtes besøkene medikamentoptimalisering. Flere pasienter hadde suboptimal medikamentell behandling, men det kan skyldes medikamentenes bivirkningsprofil. Få pasienter hadde informasjon i journalen tilgjengelig slik at man kunne gjøre vurdering av om pasientene oppfylte krav for ICD/CRT. Konklusjon: Det var ingen forskjell mellom de som ble henvist til hjertesviktpoliklinikken og ikke. Behandlingen og dokumentasjon på hjertesviktpoliklinikken har forbedringspotensiale.
|
|---|