| Summary: | Bakgrunn: Primær hyperparatyreoidisme (PHPT) er en sykdom med overproduksjon av paratyreoideahormon (PTH) oftest grunnet et PTH-sekrerende adenom. Formålet med oppgaven er en retrospektiv kvalitetsundersøkelse av pasienter diagnostisert med PHPT ved endokrinologisk seksjon Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). Dels ønsker vi å gjøre en demografisk beskrivelse av pasienter som har fått diagnosen, samt sammenligne pasienter som man velger å behandle konservativt med de som henvises til paratyreoidektomi. Material og metode: Oppgaven baseres på data samlet inn manuelt via gjennomgang av 271 journaler på aktuelle pasienter fra endokrinologisk avdeling UNN i perioden 01.01.2015-01.04.2020. Populasjonen er analysert med frekvensanalyse, og forskjeller mellom de som fikk parathyroidectomi og konservativ behandling ble analysert med uavhengig t-test og X2-test. Resultat: Gjennomsnittsalder for pasientene med diagnosen PHPT var 64 ± 14 år. Syttiåtte prosent av pasientene var kvinner. Trettitre prosent hadde fått påvist osteoporose, og 7% hadde rapportert om nefrolitiasis. Trettiseks prosent av pasientene ble behandlet med paratyreoidektomi. De som ble operert var yngre (60 13 vs. 67 14 år, P<0.01). De hadde også høyere nivå av s-kalsium (2.73 0.16 vs. 2.62 0.12 mmol/L, P<0.01), s-ionisert kalsium (1.43 0.095 vs. 1.37 0.061 mmol/L, P<0.01) og p-PTH (14.84 15.45 vs. 10.79 5.41 pmol/L, P<0.01). Det var flere som hadde osteoporose i gruppen som ble operert, men det var ingen signifikant forskjell. De opererte hadde dog signifikant lavere beintetthet, T-score L1-L4 (-1.23 1.55 vs. -0.70 1.61, P<0.05) og totalscore L1-L4 (1.039 0.189 vs. 1.097 0.197 g/cm2, P<0.05). Konklusjon: Gjennomsnittspasienten med PHPT ved UNN var en eldre kvinne med nokså mild hyperkalsemi. Pasientene som ble operert med paratyreoidektomi var yngre og hadde en mer påvirket biokjemi enn de som ble konservativt behandlet. Resultatene tyder på at UNN i rimelig stor grad følger de nasjonale retningslinjene for behandling av PHPT.
|
|---|