| Summary: | Den nordøstarktiske torsken er den største torskebestanden i verden (Havforskningsinstituttet, 2021). Kvalitetsmerket Skrei er en kvalitetsmerkeordning som baserer seg på denne bestanden. Merkeordningen kan benyttes av lisensierte foredlingsbedrifter og eksportører som følger kvalitetsstandarden NS 9406. Kvalitetsmerket Skrei oppnår høye priser i markedet, men produsert volum har holdt seg stabilt på omkring 5000 tonn de siste fem årene. Hvorfor blir ikke denne markedsmuligheten utnyttet bedre? Målsettingen med denne studien er å avdekke hvilke interne og eksterne forhold som bidrar til å forklare barrierer for økt kvantum av kvalitetsmerket Skrei. For å belyse mulige forklaringsfaktorer, er det anvendt et teoretisk perspektiv godt egnet til å forklare komparative fortrinn og strategivalg. Teorien beskriver hvordan både bedrifter og nasjoner kan oppnå konkurransefortrinn ved bruk av naturressurser, som for eksempel en vill fiskebestand. På bakgrunn av det teoretiske og metodiske perspektivet har jeg utviklet fem arbeidshypoteser. Målet med arbeidshypotesene er å isolere ulike forklaringsfaktorer, og dermed kunne belyse hvilke av disse som opptrer som barrierer for økt kvantum. Studiens metodiske tilnærming er valgt for å belyse både interne og eksterne faktorer som kan forklare hvorfor produsert kvantum av kvalitetsmerket Skrei ikke øker. Jeg har benyttet meg av blandede metoder, og har innhentet kvantitative data fra næringsstatistikk, samt kvalitative data fra intervju med merkevareeier og en rekke foredlingsbedrifter i hvitfisknæringa. Resultatene viser at det er en klar sammenheng mellom bedriftenes geografiske plassering, og hvor fornøyd de er med kvalitetsmerkeordningen. Foredlingsbedriftene lokalisert i Troms og Finnmark har et konkurransefortrinn over bedriftene i Nordland, på grunn av skreiens vandringsmønster. Bedriftene i Troms og Finnmark får råstoff tilgjengelig tidlig i sesongen, når prisene er på sitt høyeste, og oppnår en større merverdi av kvalitetsmerket Skrei sammenlignet med bedriftene i Nordland. Dette skyldes eksterne biologiske forhold ingen av de involverte i kvalitetsmerkeordningen kan kontrollere. Videre avdekket studien at det er klare prestasjonsforskjeller mellom bedriftene i utvalget. Noen av bedriftene i utvalget opplever kvalitetsstandarden som en barriere, mens andre har innført gode rutiner for produksjon av kvalitetsmerket Skrei.
|
|---|