| Summary: | Utgangspunktet for dette prosjektet er spørsmål om hvordan man forløser potensialet i samisk reiseliv på dens egne premisser. Med bakgrunn i reisemålsutviklingsprosjektene Guovdageaidnu/Kautokeino og Kárášjohka-Porsáŋgu/Karasjok-Porsanger, samt planlagte utviklingsprosjekt i Deatnu/Tana og Unjárga/Nesseby, ser jeg på hvordan Sápmi Næringshage (SNH, etab. 2016) kan bidra til å sikre langsiktige rammebetingelser. I Sametingets næringsmelding "Šattolaš Sápmi", blir samisk reiseliv, kreative næringer og duodji nevnt som viktige identitetsskapere i samisk kultur (Sámediggi/Sametinget, 2019). I meldingen gis det uttrykk for at samisk reiseliv har et urealisert potensial, både innen reindriftsbasert reiseliv, men også i utvikling av tilbud innen sjøsamisk kultur, og ikke minst tradisjonsmat. Samtidig trenger vi mer kunnskap om hvilke offentlige organisatoriske løsninger som kan støtte opp om et slikt potensiale, og hvilke arbeidsformer og prosedyrer som blant annet næringshagene kan benytte seg av, for å støtte opp under videreutviklingen av samisk reiseliv. Dette prosjektets overordnede kunnskapsmål er å gjøre en kritisk gjennomgang av destinasjonsselskapenes rolle i samisk reiseliv, for å kunne identifisere de forbedringspotensialer som de har. I oppgaven undersøker jeg om den samiske praksisen gáfestallan kan fungere som fruktbar sosial situasjon som fasiliterer et perspektiv der kunnskap er noe et felleskap skaper sammen. Dette felleskapet vil dermed og omfatte forskeren som deltaker. Jeg velger å omtale mine samtalepartnere som oahppásat. Vi brukte fortellinger som metode og valgte naturlige møteplasser for våre gáfe- og ságastallanmøter, fordi det gjenspeiler måten de samiske samfunn er organisert på. Jeg har latt meg inspirere av en pågående debatt innenfor urfolksforskningsfeltet – der man søker etter mere respektfulle og demokratiske arbeidsformer i forskning. Funnene i oppgaven viser at hensyn til samisk verdenssyn – grunnlag for verdier og begrepsforståelser, og tradisjonelle samiske begrepsfestede praksiser for samhandling og sameksistens, kan anvendes for å skape fruktbare sosiale situasjoner som styrker relasjonsbygging, samarbeid, tillit, og hvor kunnskap og erfaringer skapes sammen. Samtidig som den viser verdien av å ta i bruk tradisjonelle samhandlings- og forhandlingspraksiser. Dette blir sett som viktig for å organisere samiske reiselivsbedrifter i virkeområdet til SNH på en måte som gir næringen mulighet å utvikle seg på egne premisser (verdigrunnlag, begrepsforståelser og tradisjonskunnskap).
|
|---|