Undersøkelse av mulige miljøforsterkede infeksjonsveier for lakselus, Lepeophtheirus salmonis, i merder beskyttet av 6 meters luseskjørt - basert på historiske produksjonsdata og modellerte miljøparameter

• Main Author: Pedersen, Sondre
• Format: Master Thesis
• Language: Bokmål
• Published: UiT The Arctic University of Norway 2021
• Subjects: VDP::Landbruks- og Fiskerifag: 900::Fiskerifag: 920::Akvakultur: 922; VDP::Agriculture and fishery disciplines: 900::Fisheries science: 920::Aquaculture: 922; FSK-3960; Norway; Skjørtet; Finnmark
• Online Access: https://hdl.handle.net/10037/22609

Utviklingen i den norske oppdrettsnæringen har vært forrykende, men de siste årene stagnert. Dette skyldes blant annet problemer med parasitten Lepeophtheirus salmonis, lakselus. En rekke forebyggende og bekjempende metoder er tatt i bruk av næringen og i denne studien undersøkes det forebyggende luseskjørtet. Skjørtet fungerer som en presenning og strekkes rundt de øverste delene av merdene, i denne studien de øverste 6 meterne. Barrieren dette utgjør reduserer påslaget av lakselus som vanligvis oppholder seg i de øverste delene av vannsøylen. Denne studien undersøker luseforekomster i oppdrettsanlegg og mulige effekter av miljøvariabler- spesielt havstrøm, vind og salinitet- på lusepåslag i individuelle merder beskyttet av luseskjørt. Studien er hovedsakelig basert på en hypotese om at en merds interne plassering er bestemmende for dens eksponering mot miljøvariablene, og dermed lusepåslag. Dette undersøkes ved å bruke modellerte miljødata, og en enkel statistisk modellerings tilnærming. For å oppnå dette er studien gjennomført i samarbeid med Cermaq Norway AS som har tilgjengeliggjort produksjonsdata fra deres lokaliteter i Vest-Finnmark, produksjonsområde 12. Dette muliggjør blant annet å undersøke luseforekomster på en per merd basis. Et delmål med studien har vært å vurdere produksjonsdata, slik det registreres av Cermaq, fra et akademisk ståsted. De undersøkte forholdene er i høy grad viklet sammen og komplekse på hver sine måter, med en ukjent grad av tilfeldighet. Det har derfor måttet være gjort noen simplifiseringer og antakelser i det metodiske arbeidet. Resultatene indikerer likevel en sammenheng mellom en merds interne plassering og dens grad av eksponering mot de undersøkte forhold. Resultatene kan derfor først og fremst brukes til å anta at de ulike «hendelsene», som definert her, har en effekt, selv om denne ikke i særlig grad var kvantifiserbar. Avslutningsvis gis det også en rekke anbefalinger til mulige forbedringsområder når det kommer til registrering av potensielt relevante drifts- og ...