| Summary: | Perioden med normalisering og tøvær innledet til en rekke mellomstatlige samarbeidsprosjekt ved den norsk-sovjetiske grensen. Et av disse prosjektene var forsøket på en gjenopptagelse av den tradisjonelle Pomorhandelen i 1964. Denne handelsvirksomheten ønsket å styrke det nordnorske næringslivet gjennom varebyttehandel med den nordvestlige delen av Sovjetunionen. Derimot var det ikke enstemmighet rundt denne politikken østover. Spørsmålet som forelå, var hvordan man kunne realisere en slik handelsvirksomhet i lys av den kalde krigens sikkerhetspolitiske bakteppe, en bekymring som var forankret i den kalde krigens forutsetninger. Ved hjelp av Københavnerskolens sikkerhetiseringsteori forsøker denne avhandlingen å belyse spennet mellom normaliseringsfremstøtene i norsk-sovjetiske relasjoner og den kalde krigens autonome sikkerhetspolitiske system. Her forsøkes det å vise hvordan revitaliseringen av Pomorhandelen var et uttrykk for et kontrollert forsøk på desikkerhetisering i de norsk-sovjetiske relasjonene. Avhandlingen tar utgangspunkt i den statsvitenskapelige teorien, men påfører den i en historisk fremstilling ved hjelp av diskursanalyse og intensjonalisme. Her vises det til hvordan dette spennet mellom de regionale intensjonene ved handelen og den kalde krigens forutsetninger preget revitaliseringsprosessen, og hvordan dette spennet mellom de to motsettende politiske nettverkene innledet til handelsavbruddet i 1970.
|
|---|