Isolerte samfunn? Spanskesyken i Kautokeino og Karasjok (1918-20)
Spanskesyken er estimert til å ha tatt livet av mellom 50 og 100 millioner mennesker. Tidligere forskning har vist at hvor dødelig denne pandemien var, varierte mye mellom folkegrupper og geografiske områder. I denne oppgaven er det sett nærmere på individdata for mortaliteten i Kautokeino og Karasj...
Main Author: | |
---|---|
Format: | Master Thesis |
Language: | Norwegian Bokmål |
Published: |
UiT Norges arktiske universitet
2021
|
Subjects: | |
Online Access: | https://hdl.handle.net/10037/22082 |
id |
ftunivtroemsoe:oai:munin.uit.no:10037/22082 |
---|---|
record_format |
openpolar |
spelling |
ftunivtroemsoe:oai:munin.uit.no:10037/22082 2023-05-15T16:59:55+02:00 Isolerte samfunn? Spanskesyken i Kautokeino og Karasjok (1918-20) Nygaard, Ingrid Hellem 2021-05-16 https://hdl.handle.net/10037/22082 nob nob UiT Norges arktiske universitet UiT The Arctic University of Norway https://hdl.handle.net/10037/22082 Copyright 2021 The Author(s) VDP::Humaniora: 000::Historie: 070::Moderne historie (etter 1800): 083 VDP::Humanities: 000::History: 070::Modern history (after 1800): 083 Demografi Pandemi Karasjok Kautokeino Mortalitet Spanskesyken HIS-3980 Mastergradsoppgave Master thesis 2021 ftunivtroemsoe 2021-08-18T22:53:43Z Spanskesyken er estimert til å ha tatt livet av mellom 50 og 100 millioner mennesker. Tidligere forskning har vist at hvor dødelig denne pandemien var, varierte mye mellom folkegrupper og geografiske områder. I denne oppgaven er det sett nærmere på individdata for mortaliteten i Kautokeino og Karasjok under spanskesyken årene 1918-20. Aldersfordelingen av dødeligheten er undersøkt med utgangspunkt i en hypotese om at relativ isolasjon og manglende tidligere eksponering for sesonginfluensa har gitt høyere dødelighet og en annen aldersfordeling av mortaliteten enn den som er typisk for spanskesyken i majoritetsbefolkninger. Undersøkelsene har vist at dette var områder med en høyere dødelighet. I tillegg er det observert et mortalitetsmønster som avviker fra det som er vanlig i befolkninger med mer mobilitet. I Kautokeino og Karasjok var det ikke de unge voksne alene som dro opp dødeligheten. Nøkkelord: Spanskesyken, demografi, mortalitet, Kautokeino, Karasjok, pandemi Master Thesis Karasjok Kautokeino University of Tromsø: Munin Open Research Archive Karasjok ENVELOPE(25.519,25.519,69.472,69.472) Kautokeino ENVELOPE(23.048,23.048,69.003,69.003) |
institution |
Open Polar |
collection |
University of Tromsø: Munin Open Research Archive |
op_collection_id |
ftunivtroemsoe |
language |
Norwegian Bokmål |
topic |
VDP::Humaniora: 000::Historie: 070::Moderne historie (etter 1800): 083 VDP::Humanities: 000::History: 070::Modern history (after 1800): 083 Demografi Pandemi Karasjok Kautokeino Mortalitet Spanskesyken HIS-3980 |
spellingShingle |
VDP::Humaniora: 000::Historie: 070::Moderne historie (etter 1800): 083 VDP::Humanities: 000::History: 070::Modern history (after 1800): 083 Demografi Pandemi Karasjok Kautokeino Mortalitet Spanskesyken HIS-3980 Nygaard, Ingrid Hellem Isolerte samfunn? Spanskesyken i Kautokeino og Karasjok (1918-20) |
topic_facet |
VDP::Humaniora: 000::Historie: 070::Moderne historie (etter 1800): 083 VDP::Humanities: 000::History: 070::Modern history (after 1800): 083 Demografi Pandemi Karasjok Kautokeino Mortalitet Spanskesyken HIS-3980 |
description |
Spanskesyken er estimert til å ha tatt livet av mellom 50 og 100 millioner mennesker. Tidligere forskning har vist at hvor dødelig denne pandemien var, varierte mye mellom folkegrupper og geografiske områder. I denne oppgaven er det sett nærmere på individdata for mortaliteten i Kautokeino og Karasjok under spanskesyken årene 1918-20. Aldersfordelingen av dødeligheten er undersøkt med utgangspunkt i en hypotese om at relativ isolasjon og manglende tidligere eksponering for sesonginfluensa har gitt høyere dødelighet og en annen aldersfordeling av mortaliteten enn den som er typisk for spanskesyken i majoritetsbefolkninger. Undersøkelsene har vist at dette var områder med en høyere dødelighet. I tillegg er det observert et mortalitetsmønster som avviker fra det som er vanlig i befolkninger med mer mobilitet. I Kautokeino og Karasjok var det ikke de unge voksne alene som dro opp dødeligheten. Nøkkelord: Spanskesyken, demografi, mortalitet, Kautokeino, Karasjok, pandemi |
format |
Master Thesis |
author |
Nygaard, Ingrid Hellem |
author_facet |
Nygaard, Ingrid Hellem |
author_sort |
Nygaard, Ingrid Hellem |
title |
Isolerte samfunn? Spanskesyken i Kautokeino og Karasjok (1918-20) |
title_short |
Isolerte samfunn? Spanskesyken i Kautokeino og Karasjok (1918-20) |
title_full |
Isolerte samfunn? Spanskesyken i Kautokeino og Karasjok (1918-20) |
title_fullStr |
Isolerte samfunn? Spanskesyken i Kautokeino og Karasjok (1918-20) |
title_full_unstemmed |
Isolerte samfunn? Spanskesyken i Kautokeino og Karasjok (1918-20) |
title_sort |
isolerte samfunn? spanskesyken i kautokeino og karasjok (1918-20) |
publisher |
UiT Norges arktiske universitet |
publishDate |
2021 |
url |
https://hdl.handle.net/10037/22082 |
long_lat |
ENVELOPE(25.519,25.519,69.472,69.472) ENVELOPE(23.048,23.048,69.003,69.003) |
geographic |
Karasjok Kautokeino |
geographic_facet |
Karasjok Kautokeino |
genre |
Karasjok Kautokeino |
genre_facet |
Karasjok Kautokeino |
op_relation |
https://hdl.handle.net/10037/22082 |
op_rights |
Copyright 2021 The Author(s) |
_version_ |
1766052550810796032 |