| Summary: | Spanskesyken er estimert til å ha tatt livet av mellom 50 og 100 millioner mennesker. Tidligere forskning har vist at hvor dødelig denne pandemien var, varierte mye mellom folkegrupper og geografiske områder. I denne oppgaven er det sett nærmere på individdata for mortaliteten i Kautokeino og Karasjok under spanskesyken årene 1918-20. Aldersfordelingen av dødeligheten er undersøkt med utgangspunkt i en hypotese om at relativ isolasjon og manglende tidligere eksponering for sesonginfluensa har gitt høyere dødelighet og en annen aldersfordeling av mortaliteten enn den som er typisk for spanskesyken i majoritetsbefolkninger. Undersøkelsene har vist at dette var områder med en høyere dødelighet. I tillegg er det observert et mortalitetsmønster som avviker fra det som er vanlig i befolkninger med mer mobilitet. I Kautokeino og Karasjok var det ikke de unge voksne alene som dro opp dødeligheten. Nøkkelord: Spanskesyken, demografi, mortalitet, Kautokeino, Karasjok, pandemi
|
|---|