| Summary: | Forbruket av legemidler hos mennesker og dyr øker stadig, og som en konsekvens av dette, skilles mer legemidler ut, og ender opp i miljøet, og kan ende opp i sjøvann, jord og drikkevann til slutt. Legemidler kan ha toksiske effekter på andre organismer enn dem de er ment for, særlig siden legemidlene ikke er designet for å brytes hurtig ned. Enkelte ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs) med noen metabolitter ble valgt ut, i et forsøk på å påvise disse legemidlene i sjø- og avløpsvann på Svalbard og i Tromsø. Det ble utviklet en væske-væske mikroekstraksjonsmetode for å ekstrahere prøvene, samt en analysemetode ved hjelp av UPLC-MS/MS. Resultatene viste at noen av legemidlene ble påvist i sjøvann, dog ingen i kvantifiserbare konsentrasjoner, mens i avløpsvann ble det kvantifisert de fire legemidlene og en av metabolittene. Det var naturlig nok høyere konsentrasjoner i avløpsprøvene fra Tromsø enn i Longyearbyen, folketallet tatt i betraktning. Den samme metoden ble også benyttet til et UV-forsøk over 15 dager, der det ble undersøkt hvorvidt de analyserte legemidlene brytes ned i UV-lys sammenlignet med en kontrolløsning i mørket. Det legemidlet som det selges mest av, ibuprofen, ble ikke brutt ned i UV-lys, mens både naproxen, ketoprofen og diklofenak ble brutt ned, mens kontrolløsningene ikke ble brutt ned for noen stoffer. Det kunne ikke påvises noen av de undersøkte metabolittene, hvilket tyder på at de undersøkte metabolittene ikke dannes under UV-nedbrytning.
|
|---|