| Summary: | “Pedagogers erfaring med samiskspråklige barn med språkvansker” handler om hvilke erfaringer samiske pedagoger har i arbeidet med å avdekke og avhjelpe språkvansker hos samiskspråklige barn. Masteroppgaven er en kvalitativ undersøkelse basert på intervjuer av samisktalende pedagoger som jobber med samiske barn. Problemstillingen er: Hvilke erfaringer har pedagoger i arbeid med språkvansker hos samiskspråklige barn? Forskningsspørsmålet sentrerer rundt erfaringer pedagoger har med samiskspråklige barns språkutvikling, om erfaringer med språkvansker og hvilket språk samiske barn får støtte på. Oppgaven tar også for seg hvordan pedagogene opplever tilgangen til kartleggings- og læremateriell, og om pedagogene får god nok veiledning fra fagpersonell. Det finnes lite forskning om samiskspråklige barn med språkvansker, så masteroppgaven bygger derfor i stor grad på tidligere forskning innen flerspråklig språkutvikling og språkvansker. I utredningsarbeidet av språkvansker hos samiskspråklige barn vil kunnskap om samisk språk og kultur være viktig, samt kompetanse om språkvansker. Oppgaven gir en kort innføring i spesielle trekk ved nordsamisk språk, for å belyse de strukturelle forskjellene mellom samisk og norsk. Oppgaven tar også for seg hva man kan forvente at de som jobber med samiskspråklige barn skal kunne om språkvansker. Studieplaner for barnehagelærer- og grunnskolelærerutdanning, spesialpedaogikk og logopedistudiet belyses. Videre ser oppgaven på hvilke kartleggings- og læremateriell som er tilgjengelig i nordsamisk språk. Datamateriellet som min masteroppgave baserer seg på, har blitt samlet inn ved bruk av kvalitativt forskningsintervju. Mine informanter er 2 barnehagelærere, 2 grunnskolelærere og 1 logoped, som alle jobber med samiske barn. Jeg har brukt intervjuguide, men informantene hadde også mulighet til å bringe inn egne tanker og refleksjoner underveis. Intervjuformen er derfor semi- strukturert, med innslag av åpne spørsmål. Resultatene viser at informantene har forskjellige erfaringer med språkvansker. Det er tydelig forskjell på om barnet får hjelp og støtte på samisk eller norsk avhengig av om bostedskommunen har samisk som majoritets- eller minoritetsspråk. Kommunen der majoritetsspråket er samisk, ser ut til å kunne tilby hjelp i nordsamisk, på flere nivåer. Mens kommunen der samisk er minoritetsspråket kan tilby hjelp i nordsamisk i barnehagen og skolen. Informantene opplever at det mangler samiskspråklige logopeder, kartleggings- og læremateriell, samt kompetanse om samisk språk og kultur i kommunen der samisk er minoritetsspråket. Det er mulighet for å søke bistand hos Samisk spesialpedagogisk støtte i Statped (SEAD), men på grunn av byråkratiske forhold tar det lang tid før barnet får hjelp. Studien levner liten tvil om at samiskspråklige barn med språkvansker får et dårligere tilbud om hjelp enn norskspråklige barn. Det er behov for å øke kompetanse om samisk språk og kultur blant norskspråklig fagpersonell og i utdanningssystemet. Studien viser også at det er behov for flere samiskspråklige logopeder og det er behov for flere kartleggings- og læremateriell som er tilpasset samisk språk og kultur. Det er også behov for forskning om språkutvikling og språkvansker hos samiskspråklige barn.
|
|---|