Akutt nyreskade hos nyfødte innlagt på Nyfødt Intensiv UNN Tromsø. Et 6,5-års materiale

Bakgrunn: Akutt nyreskade (AKI) hos nyfødte bidrar til økt mortalitet og morbiditet blant nyfødte innlagt på Nyfødt Intensiv. På grunn av ulike kriterier for å måle AKI, varierer den rapporterte insidensen i denne befolkningsgruppen. Det er flere trekk med nyfødtes nyrefysiologi som gjør dem utsatt...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Fløysand, Marte Skogedal
Format: Master Thesis
Language:Norwegian Bokmål
Published: UiT Norges arktiske universitet 2019
Subjects:
Online Access:https://hdl.handle.net/10037/21341
Description
Summary:Bakgrunn: Akutt nyreskade (AKI) hos nyfødte bidrar til økt mortalitet og morbiditet blant nyfødte innlagt på Nyfødt Intensiv. På grunn av ulike kriterier for å måle AKI, varierer den rapporterte insidensen i denne befolkningsgruppen. Det er flere trekk med nyfødtes nyrefysiologi som gjør dem utsatt for akutt nyreskade, blant annet hemodynamiske forandringer ved fødsel, lav glomerulær filtrasjon (GFR), umoden tubulusfunksjon og varighet av nefrogenesen. Predisponerende faktorer kan gi økt risiko for å utvikle AKI, slik som perinatal asfyksi, sepsis, prematuritet, medfødte hjertefeil og nefrotoksiske legemidler. Formålet med denne oppgaven er å undersøke forekomst av AKI ved Nyfødt Intensiv ved Universitetssykehuset Nord-Norge, samt kartlegge risikofaktorer, behandling og utfall. Metode: Pasienter med kreatininnivåer over 44 mol/L har blitt hentet ut fra registeret til Medisinsk Biokjemisk avdeling på UNN, og ved hjelp av NPR-nummer har opplysninger om pasientene blitt hentet ut fra journalsystemet DIPS og opplysningene blitt registrert etter løpenummer i SPSS. Statistiske analyser, Kji-kvadrat og Fisher exact og Mann Withney U-test, for å undersøke assosiasjon mellom gruppene har blitt utført ved hjelp av SPSS. Resultater: Totalt 180 pasienter fra laboratoriets data hadde to eller flere målinger over mol/L. Av disse var det 34 som oppfylte diagnosekriteriene for AKI ved å ha kreatininstigning på >25 mol/L. Det var økt forekomst av AKI blant premature < 28 uker, de med hypotermibehandlet asfyksi og det var i snitt en lavere Apgar-score i denne gruppen. Acidose, hyperkalemi, hyponatremi og ødemer ble hyppigere registrert i AKI-gruppen, og denne gruppen hadde også oftere behov for diuretika-behandling og Na-korreksjon. Konklusjon: Jeg fant en lavere forekomst av AKI ved UNN enn det som er rapportert i andre studier på lignende populasjon. Risikofaktorer assosiert med AKI er prematuritet <28 uker og hypotermibehandlet asfyksi, samt hyponatremi, hyperkalemi, acidose og ødem. Langtidskonsekvener av AKI i nyfødtperioden bør følges videre.