Urachuscarcinom - pasienter behandlet ved Universitetssykehuset Nord-Norge og gjennomgang av relevant litteratur

Bakgrunn: Urachus er den proximale dele av allantoisgangen mellom baktarm og umbilicus i fosterlivet. Denne skal degenerere til det mediane umbilicale ligament, men hos en betydelig andel av befolkningen blir det værende igjen urachale rester. Urachuscarcinom er en sjelden kreftform som kan oppstå i...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Utnes, Thomas André
Format: Master Thesis
Language:Norwegian Bokmål
Published: UiT Norges arktiske universitet 2018
Subjects:
Online Access:https://hdl.handle.net/10037/21333
Description
Summary:Bakgrunn: Urachus er den proximale dele av allantoisgangen mellom baktarm og umbilicus i fosterlivet. Denne skal degenerere til det mediane umbilicale ligament, men hos en betydelig andel av befolkningen blir det værende igjen urachale rester. Urachuscarcinom er en sjelden kreftform som kan oppstå i en persisterende urachusrest. Grunnet urachus embryonale anatomi vil disse oftest forekomme langs blærens midtlinje, helst i blæretoppen. Disse tumorene utgjøres oftest av adenocarcinomer, men flere andre histologiske varianter er også beskrevet. Sykdommen har høy dødelighet med en 5-årsoverlevelse rapportert mellom 40-70%. Metode: Vi inkluderte alle pasienter behandlet ved Universitetssykehuset Nord-Norge med histologisk verifiserte carcinomer i midtlinjen av urinblæretoppen/fremre blærevegg med eller uten samtidig påvisning av persisterende urachusrest, og i fravær av lokalt infitrerende adenocarcinom fra andre organer. Dette inkluderte 7 pasienter. I tillegg ble det utført systematisk litteratursøk i databasen Medline. Litteratursøket gav opprinnelig 547 artikler, og av disse kunne 19 inkluderes i studien. Resultater: 4 av 7 pasienter døde under oppfølgingstiden, hvorav 1 døde av annen årsak enn kreft. Pasientene som døde hadde oftest høye sykdomsstadier. 4 av 7 ble behandlet med partiell og 3 av 7 med radikal cystektomi. Disse tre hadde henholdsvis de to høyeste sykdomsstadiene og den største tumoren. I litteraturstudiet finner vi flere prognostiske faktorer for overlevelse. Heriblant finner vi argumenter for å utføre lymfeknutetoilette hos samtlige pasienter behandlet med partiell cystektomi i kurativ hensikt. Konklusjon: Resultatene fra UNN samsvarer i stor grad med tidligere publiserte materialer. Partiell cystektomi kan utføres med samme overlevelses-gevinst som radikal cystektomi ved tidlige stadier av sykdommen. Samtidig lymfeknutetoilette bør overveies, da risikoen for lymfeknutemetastaser i publiserte materialer ligger rundt 20%.