| Summary: | Innledning: Generelt har man sett en nedgang i dødelighet ved hjerte- og karsykdommer de siste tiårene, men fortsatt er sykdomsgruppen en av de hyppigste dødsårsakene her i landet. Forskning de siste årene har funnet diskrepans mellom kjønn når det gjelder symptomer, klinikk, diagnostikk og behandling, likevel er ikke retningslinjene for hjerteinfarkt endret siden 2004. Vi ønsket derfor å studere dette nærmere, med fokus på forskjeller mellom kvinner og menn. Materiale og metode: I denne masteroppgaven har vi sett på alle pasienter med akutt hjerteinfarkt ved NLSH Bodø i 2017. Totalt ble 214 pasienter inkludert, 74 kvinner og 140 menn. Informasjon ble hentet ut fra pasientjournalsystemet DIPS. Vi har hentet ut demografiske data, type symptomer, akutt medikamentell behandling, tid før behandling, type hjerteinfarkt, trombolyse, perkutan koronar intervensjon (PCI) og sekundærprofylakse. Resultater: Brystsmerter var hovedsymptom hos 41,9 % av kvinner og 70,7 % av menn (P<0.01), mens dyspné var hovedsymptom hos 28,4 % av kvinner og 11,4 % av menn (P<0.01). Tid før behandling fra kontakt med helsevesenet var i gjennomsnitt 273 minutter for kvinner og 158 minutter for menn (P<0.01). Det var 36,5 % kvinner og 59,3 % menn som gjennomgikk PCI-behandling (P<0.01). Det var 47,3 % av kvinner og 22,9 % av menn som ble konservativt behandlet (P<0.01). Når det gjelder sekundærprofylakse fikk 60,3 % av kvinner og 76,6 % av menn dobbel platehemming (P=0.01). Statiner ble gitt til 61,6 % av kvinner og 78,8 % av menn (P<0.01) og 57,5 % av kvinner og 72,5 % av menn fikk betablokker (P=0.02). Konklusjon: Kvinner hadde andre type symptomer enn menn ved akutt hjerteinfarkt, og fikk i mindre grad optimal behandling. Funnene våre samsvarer med funn fra andre rapporter, og kan tyde på at medisinsk personell må bevisstgjøres på kjønnsforskjeller for å kunne bedre pasienthåndteringen og utjevne forskjellene i behandlingen.
|
|---|