Allmennlegers erfaringer med spiseforstyrrelser

BAKGRUNN - Allmennlegen spiller en nøkkelrolle i å utrede, diagnostisere og behandle spiseforstyrrelser. Denne rollen utfordres av kliniske særtrekk ved pasientgruppen, legenes arbeidshverdag og samarbeidsforhold med spesialisthelsetjenesten. Hensikten med denne studien var å få mer kunnskap om hvor...

Full description

Bibliographic Details
Published in:Tidsskrift for Den norske legeforening
Main Authors: Aalmen, Mia Holtet, Rosenvinge, Jan H, Holund, Andreas, Pettersen, Gunn
Format: Article in Journal/Newspaper
Language:Norwegian Bokmål
Published: Norske Legeforening 2020
Subjects:
Online Access:https://hdl.handle.net/10037/20828
https://doi.org/10.4045/tidsskr.19.0676
Description
Summary:BAKGRUNN - Allmennlegen spiller en nøkkelrolle i å utrede, diagnostisere og behandle spiseforstyrrelser. Denne rollen utfordres av kliniske særtrekk ved pasientgruppen, legenes arbeidshverdag og samarbeidsforhold med spesialisthelsetjenesten. Hensikten med denne studien var å få mer kunnskap om hvordan allmennleger møter slike utfordringer. MATERIALE OG METODE - Fem allmennleger fra Nordland fylke deltok. Alle hadde minst tre års erfaring som allmennlege og relevant klinisk erfaring med pasientgruppen. Deltagerne ble intervjuet om sine erfaringer med pasienter med spiseforstyrrelser, særlig knyttet til ansvar for identifisering og oppfølging. Gjennomføringen av intervjuene medførte ikke risiko for at legene brøt taushetsplikten. Intervjuene ble tatt opp på bånd, transkribert og analysert gjennom systematisk tekstkondensering. RESULTATER - Allmennlegene hadde få pasienter med spiseforstyrrelser. Ingen angav spesifikke problemer med å identifisere pasienter, men etterlyste både kompetanseheving og screeningverktøy. Det var utfordrende å snakke med pasienter som hadde møtt opp på grunn av andres bekymringsmeldinger, samt generelt å rydde plass til lengre konsultasjoner. Erfaringene med spesialisthelsetjenesten var noe variert. FORTOLKNING - Resultatene må sees i lys av begrensninger som følge av utvalgsstørrelse og kontekstavhengighet, men erfaringene gjenspeiler utfordringer som kan knyttes både til kliniske problemstillinger og til rammebetingelser for allmennpraksis. Deltagerne etterlyste tiltak for å øke allmennlegers kliniske kompetanse om spiseforstyrrelser.