Sosial ulikhet i deltakelse i ferdighetsutviklende organiserte fritidsaktiviteter. Betydningen av familiens sosioøkonomiske status for deltakelse blant ungdom

Sammendrag Bakgrunn: Sosial ulikhet er et økende problem i Norge. Organiserte fritidsaktiviteter er en verdifull mestringsarena for barn og unge, men kostnader forbundet med deltakelse kan føre til at enkelte grupper ekskluderes. Målet med denne studien var å undersøke om familiens sosioøkonomiske s...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Svenning, Therese Olsen
Format: Master Thesis
Language:Norwegian Bokmål
Published: UiT Norges arktiske universitet 2020
Subjects:
Online Access:https://hdl.handle.net/10037/20208
id ftunivtroemsoe:oai:munin.uit.no:10037/20208
record_format openpolar
institution Open Polar
collection University of Tromsø: Munin Open Research Archive
op_collection_id ftunivtroemsoe
language Norwegian Bokmål
topic VDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800::Samfunnsmedisin
sosialmedisin: 801
VDP::Medical disciplines: 700::Health sciences: 800::Community medicine
Social medicine: 801
fritidsaktivitet
extra-curricular activities
Ungdata
sosial ulikhet
social inequality
HEL-3950
spellingShingle VDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800::Samfunnsmedisin
sosialmedisin: 801
VDP::Medical disciplines: 700::Health sciences: 800::Community medicine
Social medicine: 801
fritidsaktivitet
extra-curricular activities
Ungdata
sosial ulikhet
social inequality
HEL-3950
Svenning, Therese Olsen
Sosial ulikhet i deltakelse i ferdighetsutviklende organiserte fritidsaktiviteter. Betydningen av familiens sosioøkonomiske status for deltakelse blant ungdom
topic_facet VDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800::Samfunnsmedisin
sosialmedisin: 801
VDP::Medical disciplines: 700::Health sciences: 800::Community medicine
Social medicine: 801
fritidsaktivitet
extra-curricular activities
Ungdata
sosial ulikhet
social inequality
HEL-3950
description Sammendrag Bakgrunn: Sosial ulikhet er et økende problem i Norge. Organiserte fritidsaktiviteter er en verdifull mestringsarena for barn og unge, men kostnader forbundet med deltakelse kan føre til at enkelte grupper ekskluderes. Målet med denne studien var å undersøke om familiens sosioøkonomiske status (SØS) hadde betydning for deltakelse i ferdighetsutviklende organiserte fritidsaktiviteter (FOA) blant ungdom i Tromsø kommune. Metode: Studien inkluderte 3263 elever fra ungdomsskoler og videregående skoler (VGS) i Tromsø. Datamaterialet ble hentet fra en nasjonal kvantitativ tversnittstudie kalt Ungdata (2018). SØS ble målt med en kombinasjon av foreldrenes utdanning, velstandsnivå (FASII), og antall bøker i hjemmet. Sammenhengen mellom SØS og månedlig deltakelse i FOA ble analysert med binær logistisk regresjonsanalyse. Resultat: Det ble funnet en lineær sammenheng mellom SØS og deltakelse i FOA. Én unit økning i SØS gruppe tilsvarte en 64% økning i odds for deltakelse blant elever fra både ungdomsskolen og VGS (OR 1.64, 95% CI ungdomsskole 1.42-1.90, 95% CI VGS 1.44-1.87). Deltakelse i kulturskole var relatert til større sosial ulikhet for elever på ungdomsskolen (OR 1.94 95% CI 1.56-2.43). Nærtilbud i form av kulturtilbud og idrettsanlegg forklarte ikke en betydelig del av sammenhengen mellom SØS og deltakelse i FOA. Lav SØS og økende alder var relatert til lavere deltakelse. Konklusjon: Det er sosiale ulikheter i ungdommens deltakelse i ferdighetsutviklende organiserte fritidsaktiviteter i Tromsø. Abstract Social inequality is a growing concern in Norway. Organized leisure-activities represent a valuable domain for development among adolescents. Some activities are more costly than others in respect of monetary expenses, and the amount of parental involvement. This is especially relevant for extra-curricular activities. The cost of such activities may act as barriers for adolescents from families of low socioeconomic status (SES), both in form of recruitment into and continuity of participation. This study aimed to explore the influence of family socioeconomic status on adolescents’ participation in extra-curricular activities (ECA). Method: This study included 3263 students from secondary and upper-secondary school in Tromsø municipality, Norway. The data was retrieved from Ungdata (2018), a national, quantitative cross-sectional study of young peoples’ health and living conditions in Norway. SES was measured with a composite variable including parental education, material wealth (FASII), and the number of books at home. The relation between participation in ECA and SES was analysed with binary logistic regression analysis. Results: This study demonstrated social inequality in adolescents’ participation in ECA. One unit increase in SES groups was related to a 64% increase in odds for participation among students from both secondary and upper-secondary school (OR 1.64, 95% CI secondary school 1.42-1.90, 95% CI upper-secondary school 1.44-1.87). Participation in school of music and performing arts represented a larger social inequality for students from secondary school (OR 1.94 95% CI 1.56-2.43). Neighbourhood access to sports facilities and cultural centres did not explain a substantial part of the relationship between SES and ECA participation. Low SES and increasing age were related to lower participation. Conclusion: The main conclusion from this study is that there are social differences in adolescents’ participation in extra-curricular activities in Tromsø.
format Master Thesis
author Svenning, Therese Olsen
author_facet Svenning, Therese Olsen
author_sort Svenning, Therese Olsen
title Sosial ulikhet i deltakelse i ferdighetsutviklende organiserte fritidsaktiviteter. Betydningen av familiens sosioøkonomiske status for deltakelse blant ungdom
title_short Sosial ulikhet i deltakelse i ferdighetsutviklende organiserte fritidsaktiviteter. Betydningen av familiens sosioøkonomiske status for deltakelse blant ungdom
title_full Sosial ulikhet i deltakelse i ferdighetsutviklende organiserte fritidsaktiviteter. Betydningen av familiens sosioøkonomiske status for deltakelse blant ungdom
title_fullStr Sosial ulikhet i deltakelse i ferdighetsutviklende organiserte fritidsaktiviteter. Betydningen av familiens sosioøkonomiske status for deltakelse blant ungdom
title_full_unstemmed Sosial ulikhet i deltakelse i ferdighetsutviklende organiserte fritidsaktiviteter. Betydningen av familiens sosioøkonomiske status for deltakelse blant ungdom
title_sort sosial ulikhet i deltakelse i ferdighetsutviklende organiserte fritidsaktiviteter. betydningen av familiens sosioøkonomiske status for deltakelse blant ungdom
publisher UiT Norges arktiske universitet
publishDate 2020
url https://hdl.handle.net/10037/20208
long_lat ENVELOPE(14.465,14.465,68.663,68.663)
geographic Føre
Norway
Tromsø
geographic_facet Føre
Norway
Tromsø
genre Tromsø
genre_facet Tromsø
op_relation https://hdl.handle.net/10037/20208
op_rights Copyright 2020 The Author(s)
_version_ 1766219075318448128
spelling ftunivtroemsoe:oai:munin.uit.no:10037/20208 2023-05-15T18:34:22+02:00 Sosial ulikhet i deltakelse i ferdighetsutviklende organiserte fritidsaktiviteter. Betydningen av familiens sosioøkonomiske status for deltakelse blant ungdom Svenning, Therese Olsen 2020-12-01 https://hdl.handle.net/10037/20208 nob nob UiT Norges arktiske universitet UiT The Arctic University of Norway https://hdl.handle.net/10037/20208 Copyright 2020 The Author(s) VDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800::Samfunnsmedisin sosialmedisin: 801 VDP::Medical disciplines: 700::Health sciences: 800::Community medicine Social medicine: 801 fritidsaktivitet extra-curricular activities Ungdata sosial ulikhet social inequality HEL-3950 Mastergradsoppgave Master thesis 2020 ftunivtroemsoe 2021-06-25T17:57:56Z Sammendrag Bakgrunn: Sosial ulikhet er et økende problem i Norge. Organiserte fritidsaktiviteter er en verdifull mestringsarena for barn og unge, men kostnader forbundet med deltakelse kan føre til at enkelte grupper ekskluderes. Målet med denne studien var å undersøke om familiens sosioøkonomiske status (SØS) hadde betydning for deltakelse i ferdighetsutviklende organiserte fritidsaktiviteter (FOA) blant ungdom i Tromsø kommune. Metode: Studien inkluderte 3263 elever fra ungdomsskoler og videregående skoler (VGS) i Tromsø. Datamaterialet ble hentet fra en nasjonal kvantitativ tversnittstudie kalt Ungdata (2018). SØS ble målt med en kombinasjon av foreldrenes utdanning, velstandsnivå (FASII), og antall bøker i hjemmet. Sammenhengen mellom SØS og månedlig deltakelse i FOA ble analysert med binær logistisk regresjonsanalyse. Resultat: Det ble funnet en lineær sammenheng mellom SØS og deltakelse i FOA. Én unit økning i SØS gruppe tilsvarte en 64% økning i odds for deltakelse blant elever fra både ungdomsskolen og VGS (OR 1.64, 95% CI ungdomsskole 1.42-1.90, 95% CI VGS 1.44-1.87). Deltakelse i kulturskole var relatert til større sosial ulikhet for elever på ungdomsskolen (OR 1.94 95% CI 1.56-2.43). Nærtilbud i form av kulturtilbud og idrettsanlegg forklarte ikke en betydelig del av sammenhengen mellom SØS og deltakelse i FOA. Lav SØS og økende alder var relatert til lavere deltakelse. Konklusjon: Det er sosiale ulikheter i ungdommens deltakelse i ferdighetsutviklende organiserte fritidsaktiviteter i Tromsø. Abstract Social inequality is a growing concern in Norway. Organized leisure-activities represent a valuable domain for development among adolescents. Some activities are more costly than others in respect of monetary expenses, and the amount of parental involvement. This is especially relevant for extra-curricular activities. The cost of such activities may act as barriers for adolescents from families of low socioeconomic status (SES), both in form of recruitment into and continuity of participation. This study aimed to explore the influence of family socioeconomic status on adolescents’ participation in extra-curricular activities (ECA). Method: This study included 3263 students from secondary and upper-secondary school in Tromsø municipality, Norway. The data was retrieved from Ungdata (2018), a national, quantitative cross-sectional study of young peoples’ health and living conditions in Norway. SES was measured with a composite variable including parental education, material wealth (FASII), and the number of books at home. The relation between participation in ECA and SES was analysed with binary logistic regression analysis. Results: This study demonstrated social inequality in adolescents’ participation in ECA. One unit increase in SES groups was related to a 64% increase in odds for participation among students from both secondary and upper-secondary school (OR 1.64, 95% CI secondary school 1.42-1.90, 95% CI upper-secondary school 1.44-1.87). Participation in school of music and performing arts represented a larger social inequality for students from secondary school (OR 1.94 95% CI 1.56-2.43). Neighbourhood access to sports facilities and cultural centres did not explain a substantial part of the relationship between SES and ECA participation. Low SES and increasing age were related to lower participation. Conclusion: The main conclusion from this study is that there are social differences in adolescents’ participation in extra-curricular activities in Tromsø. Master Thesis Tromsø University of Tromsø: Munin Open Research Archive Føre ENVELOPE(14.465,14.465,68.663,68.663) Norway Tromsø