| Summary: | Denne studien er en del av prosjektet RUR-ED, som tar for seg utdanningsforskjeller i rurale og urbane områder. Innen utdanningsforskning har det rurale stedet fått lite oppmerksomhet, da det urbane har blitt sett på som normen. Formålet med denne studien er rurale elevers utdanningsorienteringer, hva det som former dem, og om det rurale stedet gir muligheter eller begrensninger. Problemstillingen i denne oppgaven er: «Hvilken betydning har stedet de bor på for rurale elevers utdanningsorienteringer?». Studien bygger på en kvalitativ analyse av syv intervjuer med elever i tiende klasse fra en rural plass i Nord-Norge. Stedet de er fra har ikke videregående skole, og elevene må derfor flytte eller pendle for å ta videregående utdanning. I intervjuene ble elevene blant annet stilt spørsmål om deres hjemsted og fremtidsplaner, og hvordan de forholder seg til det å måtte flytte eller pendle for å ta videre utdanning etter grunnskolen. Den teoretiske tilnærmingen til studien er Pierre Bourdieus kapital- og habitusbegrep, teorien om rasjonelle valg og begreper om sted. De er valgt ut for å kunne gi et bilde over valgene elevene tar, og om hvilken betydning stedet har for elevenes utdanningsorienteringer. Analysen viser at samtlige av elevene orienterer seg mot å ta videregående utdanning, og eventuelt høyere utdanning. Elevene gir uttrykk for at det å flytte eller pendle for å ta videre utdanning er naturlig, som kan forklares av at de er lært opp til dette gjennom lokalsamfunnet. Det at alle vil ta utdanning kan forklares av flere årsaker, som blant annet kulturelle og sosiale bakgrunn. Et av de viktigste funnene i analysen viser at elevenes utdanningsorienteringer i stor grad er formet av stedet. Elevene har en stor stedstilhørighet til hjemstedet, og så å si alle ser for seg en fremtid i bygda. Dette til tross for at bygda er uten så mange arbeidsmuligheter. Studien viser at elevene på bakgrunn av dette, velger utdanningsretninger som gjør at de kan arbeide hjemme. Oppgaven tar også for seg om det kan sies at elevenes handlingsvalg styrt av strukturen i samfunnet, eller om de tar individuelle, rasjonelle valg. Begge teoriene kan benyttes for å utfylle hverandre for å forklare elevenes utdanningsorienteringer.
|
|---|