| Summary: | Etter revideringen av barnehageloven i 1995 så har barnehagen som organisasjon gjennomgått en rekke endringer. Det har blitt en strammere politisk styring og fokuset på barnehagens samfunnsmandat har økt betraktelig. Undersøkelser som har vært gjort, viser at den pedagogiske bemanningen i den norske barnehagen ikke er tilstrekkelig. Derfor ble det i 2018 vedtatt en ny pedagognorm som skal sikre en høyere kvalitet og mer fagkompetanse i den norske barnehagen. I kjølvannet av pedagognormen foregår det et stort implementeringsarbeid rundt om i barnehagene. I forbindelse med dette så har jeg undersøkt hvilke utfordringer og muligheter en kan møte på ved implementeringen av denne nye normen. Jeg har valgt å bruke kvalitativ metode og intervju i min studie. Jeg har intervjuet barnehageeiere og barnehagestyrere i en mindre kommune i nord-Norge for å kunne svare på min problemstilling. Teoretisk har jeg brukt ulike oversettelses- og organisasjonsteorier for å nyansere implementeringen av pedagognormen. Pedagogtettheten i barnehagene varierer, og det er ikke nok pedagoger til å fylle kravet i pedagognormen. Det jobbes på kommunalt nivå og på styrer nivå for å innfri pedagognormen og implementere den rundt i barnehagene. Ved for lite pedagoger oppstår det ulike utfordringer som har sine ringvirkninger på barnehagene. Jeg har sett på hva som skjer når pedagognormen skal oversettes og implementeres, med utgangspunkt i de utfordringene barnehageeier og barnehagestyrer møter på i en liten kommune i nord-Norge. Det som kom frem i min forskning er at det lokalt jobbes for at pedagogtettheten skal økes og det tas hensyn til de ulike kontekstene i hver barnehage. Nasjonalt spriker gapet mellom utøvende makt, fagfeltet og profesjonen.
|
|---|