| Summary: | I litteraturen om det nye arbeidslivet kan man lese om en «New Deal at Work» mellom arbeidstaker og arbeidsgiver der flyktige, kortvarige og markedsstyrte relasjoner erstatter den byråkratiske kontraktens stabile, langvarige og relasjonelle ansettelsesforhold. Resultatet av denne utviklingen antas å være en annerledes og ny psykologisk kontrakt mellom arbeidstaker og arbeidsgiver enn den vi tradisjonelt forbinder med etterkrigstiden. En psykologisk kontrakt refererer til de uformelle spilleregler som regulerer forholdet mellom den individuelle arbeidstaker og arbeidsgiver og til antagelser angående deres gjensidige forpliktelser. Tesen om New Deal bygger på en redusert lojalitet og tillit mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, som resulterer i transaksjonell kontrakt mellom kontraktspartene. En relasjonell kontrakt er derimot preget av nærmest livslange faste ansettelser og gjensidige investeringer fra både arbeidstaker og arbeidsgiver. Utviklingen i arbeidslivet forbindes først og fremst med privat sektor. Denne studien undersøker om man kan finne konturer av New Deal i en offentlig virksomhet, hvor Tromsø kommune representerer caset. Det vil si om endringene som NPM (New Public Management) har tilført offentlig sektor, og identiteten og motivasjonen til den høyt utdannede kunnskapsmedarbeideren kan ha påvirket ansettelsesforhold i offentlig sektor i retning av en New Deal. Problemstillingen som denne oppgaven er forankret i, lyder som følger: Har relasjonen mellom den høyt utdannede kunnskapsmedarbeideren og kommunen som arbeidsgiver endret fra en relasjonell til en transaksjonell kontrakt, og har det eventuelt sammenheng med trekk ved kunnskapsmedarbeideren og trekk ved kommunens HRM- tilnærming?
|
|---|