| Summary: | Nordnorske aktører fremsetter med jevne mellomrom sterke påstander om at regionens krigshistorie har krav på større oppmerksomhet og anerkjennelse. De hevder blant annet at kampene ved Narvik og tvangsevakueringen av Finnmark er fortiet eller underkommunisert. Ikke sjelden fremstilles norske myndigheter som ansvarlige for en nasjonal fortelling som angivelig har skyggelagt de nordnorske krigshendelsene. Gjennom slike påstander legger de til grunn at det finnes en offisiell fortelling om krigen. Nettopp fordi denne forestillingen kommer så eksplisitt til uttrykk og tilsynelatende har innrullert så mange tilhengere, er spørsmålet om hvorfor den har fått så bred oppslutning minst like fascinerende som om den stemmer. Fortidige hendelser har ikke definisjonsmakt over hvordan de iscenesettes av sosiale kollektiv etter at de har skjedd. De kollektive minnene er heller ikke underlagt de samme kravene om vitenskapelighet som historiefaglige fremstillinger. Likevel kan kollektive minner påvirke samfunnets bilde av sannheten om det som skjedde. Denne studien undersøker prosessene som kan forklare hvorfor det har vokst frem en så opposisjonell nordnorsk fortelling om andre verdenskrig i Norge. Ved å studere hvordan andre verdenskrig i Nord-Norge har blitt iscenesatt gjennom etterkrigstiden, kaster dette prosjektet lys på de mange prosessene som har bidratt til å konstruere og endre fortellingene om kampene ved Narvik og tvangsevakueringen av Finnmark. Prosjektet undersøker de kollektive minnenes livsløp, og studerer utviklingen av fortellingen som en kontinuerlig prosess der ulike minneaktører, med ulike interesser, har arbeidet med å iscenesette fortiden. Dette arbeidet kaster nytt lys over den utbredte ideen om en entydig, enhetlig og nasjonal fremstilling av andre verdenskrig i Norge, og argumenterer for en reflektert begrepsavklaring. Et sentralt funn er nemlig at de som hevdes å ha vært ansvarlige for en nasjonal grunnfortelling verken har vært så sentrumsorienterte eller hatt den definisjonsmakten som kritikerne hevder. Northern Norwegian actors regularly claim that the region's war history is entitled to greater attention. They claim that the fighting at Narvik and the forced evacuation of Finnmark have been underappreciated. Often the Norwegian authorities are portrayed as responsible for the alleged suppression of the northern Norwegian war events in a seemingly national narrative. Thereby the critics assert that there exists an official story about the war. Precisely because this attitude is so explicitly expressed and apparently has enrolled so many supporters, the question of why it has received such broad support is as fascinating as if it is true. Past events do not have defining power over how they are staged by social collectives after they have occurred. The collective memory is not subject to the same scientific requirements as historical presentations. Nevertheless, collective memories can intervene in society's image of the truth. This project studies why the oppositional northern Norwegian narrative has taken such deep roots in the region. By examining how World War II in northern Norway has been staged in the years after 1945, this study sheds light on the processes that have constructed and developed the stories of the events in Narvik and Finnmark. The study examines the life cycle of collective memories and examines the development of the narratives as a continuous process in which different memory actors, with different interests, have worked to stage the past. This study sheds new light on the widely accepted idea of an unambiguous, unified and national presentation of World War II in Norway, and argues for a reflected clarification of concepts. This project reveals that those who are claimed to have been responsible for the national narrative neither has been as center-oriented nor had the defining power that the critics claim.
|
|---|