| Summary: | Langs kysten av Nord-Norge, på stortinget, og i media går debatten varm når enkelte tråleiere, ikke lever opp til samfunnets forventninger som råstoffleverandør, og samfunnsbærende næring i fiskeriavhengige kommuner. Mer spesifikt handler debatten om politiske virkemidler, heretter kalt pliktsystemet, som har med hensikt å trygge bosetting og sysselsetting i tilgodesette kommuner. Gjennom pliktsystemet er trålere blitt pålagt plikt til å levere fangst til bestemte kystkommuner. Der den opprinnelige tanken er at trålerne skal fungere som en råstoffleverandør til fiskeindustrien, utenfor kystflåtens sesongtopper. Fiskeindustrien er samtidig pålagt plikt til å opprettholde produksjonen i anlegget, der hensikten er at aktiviteten det medfølger, skal skape ringvirkninger og ellers ivareta bosettingsmønsteret i kystkommunene. Imidlertid står pliktene imellom to hensyn som vanskelig komplementerer hverandre, et distriktspolitisk og et som skal gagne lønnsom drift hos næringsaktørene. Pliktene som etterhvert har utviklet seg til å bli et system, virker å være en stadig tilbakevendende diskusjon, der pliktene i større grad enn tidligere synes å ha utspilt sin rolle i det moderne samfunnet. På grunn av pliktsystemets manglende effekt, fremmet regjeringen i 2017 et forslag som gir avkall på pliktene, der kvoter blir vurdert som kompensasjon til kystsamfunnet. Stortingsmelding ble derimot ikke realitetsbehandlet, da den møtte motstand fra berørte parter og opposisjonen. Formålet med denne studien har derfor vært å belyse pliktsystemets fremvekst, dens virkning, og hvilke prinsipper som ligger til grunn for videreføring av dagens pliktsystem. Studien av pliktsystemet har vist seg å være en kompleks problemstilling. Jeg vil argumentere for at debattens kjernepunkt hviler på de forventninger samfunnet har til næringsaktører som beskatter på fellesskapets ressurser. Hvordan disse forventningen kan innfris under dagens pliktsystem er et spørsmål for seg for selv, men å blåse liv i pliktsystemet virker vanskeligere enn hvis partene inngår et kompromiss. Til per dags dato er ikke kompensasjonen til samfunnet legitim, noe som kan indikere at samfunnet mener en annen verden er mulig.
|
|---|