| Summary: | Tema for avhandlingen er å belyse hvordan den tyske okkupasjonsmakten og Nasjonal Samling (NS) innførte nyordning og fører- og ansvarsprinsippet i offentlig forvaltning fra januar 1941. Regimeskiftet var et brudd på politisk og administrativt nivå både for fylkes- og kommuneforvaltningen og den norske staten som skulle omformes i nasjonalsosialistisk retning. Dette fikk konsekvenser for kommunal og fylkesforvaltningen i Hamar, Fredrikstad og Tromsø med respektive fylker, Østfold, Hedmark og Troms. (Landet for øvrig). Jeg har undersøkt hvilken betydning nazifiseringsfremstøtene til Reichskommissar Josef Terboven, NS og Innenriksdepartementets fikk for gjennomføringen av styringsstrukturen for disse kommunene og fylkene. Det omfattet nye NS-institusjoner, personsammensetninger der NS-fylkesfører og fylkesmann skulle lede fylkene henholdsvis politisk og administrativt. NS- oppnevnt ordfører var den suverene fører av kommunen. Felles for disse stillingene var at de skulle styre institusjonene etter fører- og ansvarsprinsippet, de var nærmest eneveldige men sto til personlig ansvar overfor overordnede myndigheter. Jeg har gransket hvilken betydning arbeidsdelingen, saksbehandlingen, reaksjoner og interne endringer fikk for politisk og administrativt arbeide i kommune- og fylkesforvaltningen. Det er også foretatt komparative analyser av forvaltningen mellom de tre byene og fylkene for å få frem om det var ulike eller like reaksjonsmønstre på nazifiseringstiltakene fra okkupasjonsmakten, Nasjonal Samling og Innenriksdepartementet.
|
|---|