Hvordan opplevde terapeuter på BUP-SANKS og helsesykepleierne ved helsestasjonene i Finnmark å samarbeide? Samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten: En fenomenologisk studie

• Main Author: Loholt, Fredrik Haug
• Format: Master Thesis
• Language: Bokmål
• Published: UiT Norges arktiske universitet 2019
• Subjects: VDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800; VDP::Medical disciplines: 700::Health sciences: 800; MED-3950; Barne; Giorgi; Karasjok; Finnmark
• Online Access: https://hdl.handle.net/10037/19045

I dagens helse-Norge er samarbeid mellom ulike etater og samarbeid på tvers av tjenestenivåer blitt stadig viktigere. Samtidig er samarbeid blitt mer krevende i en helsetjeneste som er mer fragmentert og hvor ressursene ofte ikke holder tritt med kravene som stilles. Når det gjelder psykiske helsetjenester til de minste barna, er samarbeid mellom etater ikke minst viktig, både i pasientbehandlingen og innen forebyggende virksomhet. Hensikten med denne studien var å undersøke hvordan samarbeidet mellom barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) og helsestasjonene ble opplevd av deltakerne. Informantene var sped- og småbarnsteamet ved BUP-Karasjok og helsesøstrene ved tre av de kommunale helsestasjonene i opptaksområdet. Det ble gjennomført individuelle, kvalitative dybdeintervjuer av til sammen seks informanter, tre helsesykepleiere og tre BUP-terapeuter. Intervjuene ble analysert med deskriptiv fenomenologisk metode ad modum Giorgi. Analysen viste at informantene opplevde utfordringer i samarbeidet knyttet følgende tre nøkkelkomponenter i samarbeidet: (1) Organisering; (2) Ressurser og (3) Holdninger. I tillegg var samarbeidet influert av (4) Kontekstuelle faktorer. Funnene samsvarte med resultater fra andre studier, både fra Norge og fra andre land med lignende struktur av helsevesenet. For å styrke samarbeidet rundt psykisk helse for de minste barna, viser studien at det er nødvendig med et stabilt og strukturert samarbeid mellom BUP og helsestasjonen, både rundt kunnskapsstyrking, klinisk arbeid og forebyggende tiltak, og at dette krever bedre organisering, mer ressurser og høyere prioritering.