| Summary: | Etter at det gjennom utviklingen i havretten ble vanlig at stater krever 200 mils økonomiske soner i havet har det oppstått svært mange nye grenser. Den fysiske avgrensingen av statlige territoriene er svært viktig. Grenser er det som definerer den geografiske utstrekningen av stater, og bestemmer også grensene for statenes suverenitet. På grunn av strategiske og økonomiske behov er det i statenes interesse å avklare grensene sine. I Arktis er de fleste grensene avklart, men ikke de som involverer Russland og USA. Russland har også flere andre uavklarte maritime grenser. Er det noe spesielt med Russland som gjør at landet ikke blir enige med nabostatene om grensene? Denne oppgaven tar for seg fire tilfeller, grensen mot Norge i Barentshavet, grensen mot USA i Beringhavet, grensen mot Japan ved Kurilene og grensene i Kaspihavet. Ved å sammenligne de fire tilfellene, på bakgrunn av havrettens regler for maritim grensesetting og teoretiske perspektiver på internasjonal politikk, studerer oppgaven Russlands opptreden i forhold til forhandlinger. Å forstå hvordan Russland opptrer, og hvorfor Russland opptrer slik, kan belyse noe av det som gjør at grensene forblir uavklarte.
|
|---|