| Summary: | Source at https://utdanningogpraksis.no/index.php/up/article/view/1782 . Denne artikkelen presenterer og diskuterer erfaringer fra et forsknings- og utviklingsprosjekt der lærerstudenter på masterutdanning for 1.–7. trinn ved UiT Norges arktiske universitetet, følger én enkelt elevs faglige og sosiale utvikling over tid i praksis (fokuselev). Gjennom undervisning i forkant og underveis får studentene faglig ballast til å observere, forstå og beskrive elevens kompetanse. Studentenes evaluering av prosjektet og gruppeintervjuer med studenter og praksislærere er grunnlag for forskningsprosjektet om hvilke erfaringer arbeidet med fokuseleven har gitt studentene. Gjennom kvalitativ analyse framkommer to trekk: Studentene er blitt mer bevisste på at praksisopplæring er mer enn å øve på undervisning, og de ser at kunnskap om én elev gir kunnskap om mange. Basert på Deweys tenkning om lærerstudenten som student i praksis («student of teaching») tolker og diskuterer vi studentenes erfaringer i lys av begrepet ‘vekstfremmende erfaringer’ («educative experiences»). Til tross for et begrenset materiale mener vi at studien har et potensial til å bidra i diskusjonen om hvordan progresjonen i praksisopplæringa kan bli tydeligere. This article presents and discusses experiences from a research and development project where Norwegian student teachers within the program of Master of Education, year 1–7 at UiT The Arctic University of Norway, follow a pupil’s learning processes in the fields of social and subject development over time. Prior to the field practice the students are equipped with relevant theory in order to observe, understand and describe the pupil’s competence. The research concerning the student teachers’ learning experiences in this development project is based on the students’ written evaluations and group interviews with students and practice teachers. Through qualitative analysis of this material, we made two important findings: First, that learning through practice is more than just training for classroom management and second, that knowledge about one pupil is at the same time knowledge of many. Based on Dewey’s theory on student teachers as students of teaching, the findings are interpreted and discussed in the light of his concept ‘educative experiences’. Even though the material for the study is limited, the study is nevertheless an important contribution to the discussion of quality in field practice in teacher education.
|
|---|