Erfaringer med deltakelse på kommunale pårørendeskoler
Bakgrunn: Det er sterke helsepolitiske føringer for at personer med demens skal bo hjemme så lenge som mulig, og det forventes at pårørende skal bidra i omsorgsarbeidet. Pårørendeskolen skal bidra til læring og mestring hos pårørende. Metode: Studien er basert på kvalitative intervju med 16 pårørend...
| Published in: | Tidsskrift for omsorgsforskning |
|---|---|
| Main Authors: | , , , , |
| Format: | Article in Journal/Newspaper |
| Language: | Norwegian Bokmål |
| Published: |
Scandinavian University Press / Universitetsforlaget
2020
|
| Subjects: | |
| Online Access: | https://hdl.handle.net/10037/18619 https://doi.org/10.18261/issn.2387-5984-2020-01-03 |
| Summary: | Bakgrunn: Det er sterke helsepolitiske føringer for at personer med demens skal bo hjemme så lenge som mulig, og det forventes at pårørende skal bidra i omsorgsarbeidet. Pårørendeskolen skal bidra til læring og mestring hos pårørende. Metode: Studien er basert på kvalitative intervju med 16 pårørende som hadde deltatt på pårørendeskoler i nordnorske kommuner i perioden 2010–2017. Intervjuene ble analysert ved hjelp av stegvis-deduktiv induktiv metode i lys av Antonovskys begrep om «opplevelse av sammenheng». Resultater: Deltakerne i studien uttrykte i all hovedsak positive erfaringer med pårørendeskolen, og tilbudet bidro til å gjøre pårørendes livssituasjon mer begripelig, håndterbar og meningsfull. Deltakerne pekte også på utfordringer relatert til temaene organisering og styring, åpenhet og utlevering, at kunnskap kunne oppleves både godt og vondt, udekte tematikker, og behov for videre oppfølging. Konklusjon: Studien tyder på at pårørendeskolen kan bidra til å gjøre pårørendes livssituasjon mer begripelig og håndterbar, og til mer åpenhet rundt demenssykdom. Tilbudet kan imidlertid ikke erstatte individuell og langvarig oppfølging av familier der en person har demenssykdom. Background: Health policies have conceptualized aging in place as an attainable and required goal for persons with dementia, and family caregivers are required to contribute substantially to care. Caregiver training programs aim to contribute to learning and coping among family caregivers. Methods: The study is based on qualitative interviews with 16 family caregivers who attended caregiver training programs in municipalities in Northern Norway from 2010 to 2017. A stepwise-deductive inductive analysis was conducted and the results were discussed within the analytical framework of Antonovsky’s concept of “sense of coherence”. Results: The participants had positive experiences with the caregiver training program, and the program contributed to comprehensibility, manageability and meaningfulness in stressful life situations. Nonetheless, the participants’ narrations highlighted challenges with respect to the organizing and conducting of the program, openness and exposure, knowledge that could be both useful and painful, uncovered topics, and the need for continued support. Conclusion: The study indicates that the caregiver training program contributes to comprehensibility, manageability and openness. However, the program cannot substitute individual and continuous support for the families of persons with dementia. |
|---|