| Summary: | På verdensbasis er hjerte-og karsykdommer en av hovedårsakene til for tidlig død, og fokus på forebyggende tiltak er viktig. Selv om de positive helseeffektene av fysisk aktivitet er godt dokumentert, er det mangelfull kunnskap om sammenhengen mellom fysisk aktivitet, risikofaktorer for hjerte-og karsykdom og død hos urfolk, som eksempelvis samer, som lever under krevende klimatiske forhold i den arktiske delen av Norge. Formålet med avhandlingen var å tilføre ny kunnskap om fysisk aktivitetsnivå og rapportering av fysisk aktivitet i etniske grupper i Finnmark, samt økt kunnskap om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og risikofaktorer for hjerte-og karsykdom, og mellom fysisk aktivitet i jobb og fritid, hvilepuls og dødelighet blant samer og ikke-samer. Avhandlingen bygger på Finnmarksundersøkelsen 3 (1987 – 1988) og SAMINOR 1 (2003 – 2004). Hovedfunnet i artikkel I, som var en tverrsnittsstudie, var at samiske menn og kvinner var mer fysisk aktive i jobb, som bidro til at de totalt sett hadde en høyere fysisk aktivitetsscore enn norske studiedeltakere. Studien indikerte videre at reindriftsutøvere og bønder i begge etniske grupper ikke skilte klart mellom jobb og fritid. Artikkel II viste liten effekt av endringer av fysisk aktivitet på risikofaktorer for hjerte-og karsykdommer etter 16 års oppfølging. Denne sammenhengen var lik hos samer og ikke-samer. I den siste artikkelen (artikkel III), som var en prospektiv oppfølgingsstudie over 26 år, fant vi en lineær og invers sammenheng mellom fritidsaktivitet og totaldød, men ikke for hjerte-og kardødelighet. Det var en U-formet relasjon mellom fysisk aktivitet i jobb og hjerte-og kar og totaldødelighet. Sammenhengene var de samme i de to etniske gruppene. Funnene er av betydning for tiltak rettet mot fysisk aktivitet både blant urfolk og befolkningen for øvrig. Videre kan funnene være av særlig interesse for grupper av befolkningen hvor fysisk aktivitet i jobb i større grad er knyttet opp mot deres livsstil.
|
|---|