| Summary: | I en del faglitteratur blir det antydet at nordlige dialekter aksepterer nominalt indirekte objekt ved flere verb enn mange andre norske dialekter. En setning som Vil du hente meg en kopp kaffe? skal lettere aksepteres i nordnorske dialekter enn i dialekter andre steder i landet. Denne oppgaven undersøker denne antakelsen nærmere i tre ulike spørrelisteundersøkelser med til sammen nesten 600 informanter fra hele landet. I den første delundersøkelsen undersøker jeg hvilke verb og verbgrupper som kan ta nominalt indirekte objekt i en nordnorsk dialekt, og sammenligner med en sørøstnorsk dialekt. Datamaterialet til denne undersøkelsen er samlet inn gjennom intervju med ti informanter i hvert dialektområde. I den andre delundersøkelsen prøver jeg å beskrive disse ”ekstra” indirekte objektene gjennom å undersøke enkelte grammatiske forhold knyttet til dem. Datamaterialet her er samlet inn gjennom intervju med de ti nordnorske informantene fra den første delundersøkelsen. I den tredje delundersøkelsen prøver jeg å få en oversikt over geografiske forskjeller i aksepten av slike ”ekstra” indirekte objekt, og datamaterialet er samlet inn fra informanter over hele landet ved hjelp av en spørreliste. Undersøkelsen viser at vurderingen av setninger med slike ”ekstra” indirekte objekt følger et regelmessig mønster. De blir klart mest akseptert i Nord-Norge, gradvis mindre akseptert jo lenger sørover man kommer langs kysten og minst akseptert på Østlandet. Selv om det sjelden er store forskjeller mellom nabofylker, og endringene i aksept skjer gradvis, er det en tydelig forskjell særlig mellom nord og sørøst i landet. De nordnorske informantene aksepterer i stor grad ikke-refleksivt nominalt indirekte objekt ved verb der man kun aksepterer refleksive nominale indirekte objekt i standardnorsk. Men også verb som synge, stryke og lese blir mer akseptert med nominalt indirekte objekt av informanter fra Nord-Norge enn av informanter lenger sør. I slike tilfeller må det indirekte objektet ha en tydelig recipiensrolle. Så langt det ...
|
|---|