Prehospital versus intrahospital behandling av KOLS-eksaserbasjon – en retrospektiv kvalitetssikringsstudie

Bakgrunn: KOLS-eksaserbasjoner er en alvorlig tilstand med høy mortalitet, og ambulansetjenesten ved UNN har hjørnesteinene i behandlingen tilgjengelig. Studiens hovedformål var å undersøke hvor stor andel av pasienter med KOLS-eksaserbasjoner som mottar optimal behandling prehospitalt ved UNN Troms...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Nymoen, Erik
Format: Master Thesis
Language:Norwegian Bokmål
Published: UiT Norges arktiske universitet 2018
Subjects:
Online Access:https://hdl.handle.net/10037/18455
Description
Summary:Bakgrunn: KOLS-eksaserbasjoner er en alvorlig tilstand med høy mortalitet, og ambulansetjenesten ved UNN har hjørnesteinene i behandlingen tilgjengelig. Studiens hovedformål var å undersøke hvor stor andel av pasienter med KOLS-eksaserbasjoner som mottar optimal behandling prehospitalt ved UNN Tromsø. Et delmål i studien var å undersøke hvor stor andel av KOLS-forverringer som mottar intrahospital NIV-behandling, og om NIV blir gitt i henhold til gjeldende retningslinjer. Metode: Studien var en kvalitetssikringsstudie med en retrospektiv pasientserie. Alle innlagte pasienter med KOLS-forverringsdiagnoser (J44.0 og J44.1) ved UNN Tromsø i perioden 2015-2016 ble undersøkt via journalgjennomgang. Totalt ble 421 hendelser, fordelt på 284 pasienter, inkludert i statistisk analyse. Resultat: 154 (50.5%) av pasientene mottok medikamentell behandling prehospitalt. Gruppen som mottok prehospital medikamentell behandling (n=154) hadde signifikant (p=.01) høyere fall i respirasjonsfrekvens fra ankomst til avlevering, sammenlignet med gruppen som ikke mottok behandling. Det var ingen forskjell i SpO2, initiale blodgassverdier, liggedøgn, reinnleggelser eller mortalitet. Studien viste gjennomgående feilbehandling med oksygen ved høye SpO2-verdier (>95%), både prehospitalt og i akuttmottak. NIV-behandling ved UNN Tromsø ble gitt til 18.8% av pasientene, dog ble det kun gitt til 49% av pasientene med indikasjon for behandlingen. Konklusjon: Andelen som mottok prehospital medikamentell behandling var høyere enn tidligere antatt, men behandlingen kunne trolig vært mer optimalisert. Resultatet viste at en høy andel av pasientene ikke mottok prehospital behandling, selv om disse behandlingene likevel ble gitt til de fleste intrahospitalt. Mer spesifikke retningslinjer for oppstart av bronkodilatorer, kortikosteroider og CPAP ved ambulansetjenesten UNN anses som nyttige for å øke andelen som mottar prehospital behandling. Andelen som mottar NIV-behandling intrahospitalt ved UNN Tromsø er for lavt i forhold til retningslinjene, men andelen er på linje med landsgjennomsnittet.