Helsearbeider og MRSA- positiv: En kvalitativ intervjustudie. Hvordan oppleves det å være helsearbeider og teste positivt på MRSA?

Bakgrunn: MRSA er et komplekst tema, og i takt med den økende insidensen vil også stadig flere helsearbeidere oppleve å bli smittet. Hensikten med studien var å undersøke hvordan det oppleves å være helsearbeider og teste positivt på MRSA. Materiale og metode: Det ble utført en kvalitativ studie, so...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Olsen, Kristin
Format: Master Thesis
Language:Norwegian Bokmål
Published: UiT Norges arktiske universitet 2018
Subjects:
Online Access:https://hdl.handle.net/10037/18423
Description
Summary:Bakgrunn: MRSA er et komplekst tema, og i takt med den økende insidensen vil også stadig flere helsearbeidere oppleve å bli smittet. Hensikten med studien var å undersøke hvordan det oppleves å være helsearbeider og teste positivt på MRSA. Materiale og metode: Det ble utført en kvalitativ studie, som inkluderte fem semistrukturerte dybdeintervjuer med helsearbeidere som har testet positivt på MRSA ved UNN Tromsø. Intervjuene var basert på en forhåndsbestemt intervjuguide og ble transkribert fortløpende. Videre tematiserende analyse var inspirert av en konstruktivistisk tilnærming til Grounded Theory (GT), der informantenes egne erfaringer dannet grunnlaget for resultatet. Resultat: Analysen resulterte i fire overordnede tema med ulike subkategorier. Første hovedtema omhandlet reaksjon på prøvesvar, og det kom her frem at helsearbeiderne var preget av blant annet frustrasjon, redsel, fortvilelse og dårlig selvfølelse. Frykt for å bli utsatt for stigma var fremtredende hos flere, og begrepet skam var hyppig benyttet. Andre hovedtema omhandlet kunnskap hos helsearbeideren og de rundt, og temaet var preget av kunnskapsmangel, feilinformasjon og usikkerhet knyttet til jobbidentitet. Tredje hovedtema omhandlet utfordringer knyttet til det sosiale og omkring tiltak for å hindre smitte. Skyldfølelse og mulige konsekvenser ved overføring av smitte førte til at løsningen for flere ble isolasjon og tilbaketrekking. Fjerde og siste tema omhandlet tanker og reaksjoner knyttet til helsearbeidernes oppfølging og informasjon, og samtlige mente oppfølgingen bør bli bedre. Konklusjon: Helsearbeidere med MRSA- smitte gjennomgår en tøff og krevende tid med omfattende frykt for stigma, og studien har vist at en rekke tiltak kan forbedres når bakterien først er påvist hos helsearbeidere. Det er behov for økt bevisstgjøring og offentlig opplysning om MRSA. Undervisning om konsekvensene ved MRSA- smitte bør bli en større del av helsefaglige studieretninger, samt en del av internundervisningen ved UNN. Nasjonale anbefalinger er moden for oppdatering, da med økt fokus på helsearbeidere.