| Summary: | Bakgrunn: Universitetet i Tromsø (UiT), verdens nordligste universitet, ble grunnlagt i 1973 for å sikre rekruttering av leger og stabilitet i det nordnorske helsedistriktet. Utallige internasjonale studier kartlegger hva medisinstudenter har lyst til å bli, men følgestudier er fåtallige – det samme gjelder studier på nordiske og særlig nordnorske populasjoner. Denne oppgaven søker svar på hvor det blir av legene som utdannes i nord, og hva som er viktig for dem når de skal velge seg en karriere. Metode: Spørreskjemaer ble delt ut syv år på rad til sjetteårsstudenter på Bodøpakken. Studentene oppga tre ønsker for hva de ønsket å bli, og samtidig den prosentmessige sannsynligheten for at de kom til å jobbe som allmennpraktikere. Legene fra de tre første kullene har blitt fulgt opp med semistrukturerte kvalitative intervjuer per telefon. Kvalitativ data er analysert med Malteruds systematiske tekstkondensering. Resultater: Det viste seg at 70% nå har en jobb som har samsvar med det de ønsket å bli da de var studenter. Den viktigste karrierebestemmende faktoren for leger er trivsel. Trivsel beror på en individuell balanse mellom faktorene tilhørighet, kompetanse og autonomi. Diskusjon og konklusjon: 70% av studentene kunne forutsi hva de skulle jobbe som. Dette forklares gjennom at studenter og leger oppsøker, eller blir i, jobber der de trives. Det stilles økte krav til beskyttet fritid og arbeidskultur av den nye generasjonen leger. Ved å øke kompetanse innen fagfelt, styrke tilhørighet til arbeidsplassen, og sikre en grad av autonomi som legen trives med vil man tiltrekke seg leger der det trengs. Identifisering av nasjonale og regionale faktorer som påvirker og avgjør valg av spesialisering er et nødvendig første steg for videre forskning på rekrutering til spesifikke spesialiteter og geografiske områder.
|
|---|