| Summary: | Bakgrunn: Formålet med denne studien var å undersøke hva ansatte i barneverntjenesten vektlegger når de vurderer endringer i samvær mellom barn og foreldre etter omsorgsovertakelse. Etter å ha valgt ut noen faktorer som er sentrale innenfor nyere barnevernlitteratur ble det undersøkt om faktorer som (i) reaksjoner hos barnet før under eller etter samvær, (ii) barns medvirkning, (iii) de ansattes kompetanse eller (iiii) tilbud om veiledning for å styrke foreldrenes samværskompetanse har sammenheng med, eller predikerer endringer i samvær mellom barn og foreldre, enten i form av økning eller reduksjon. Siden det er vanskelig å snakke om «bare» samvær (hvor barn og foreldre møtes), uten å ta hensyn til annen type kontakt barn og foreldre kan ha, ble det også undersøkt hva barnevernansatte vektlegger når de vurderer å fremme sak om begrensninger i telefonkontakt. Metode: Studien er gjennomført som en kvantitativ spørreundersøkelse, sendt ut via Questback på e-post til alle barnevernansatte i Nord-Norge (N= 129). Resultater: Dataene viste at de ansatte i hovedsak vektla reaksjoner hos barnet før, under eller etter samvær og barns medvirkning når de vurderte endringer i form av reduksjon i samvær. Når de ansatte besluttet at samvær mellom barn og foreldre kan økes ble i hovedsak fravær av reaksjoner hos barnet, barns medvirkning og barnets alder vektlagt. Det ble ikke funnet samvariasjon mellom (i) reaksjoner hos barnet før under eller etter samvær, (ii) barns medvirkning, (iii) de ansattes kompetanse eller (iiii) tilbud om veiledning for å styrke foreldrenes samværskompetanse og endringer i samvær, verken i form av reduksjon eller økning. Disse faktorene predikerte heller ikke endringer i samvær. Når det gjaldt begrensninger i telefonkontakt vektla de ansatte hovedsakelig reaksjoner hos barnet og at foreldrene ikke skjermet barnet for egne følelser ved slik kontakt. Konklusjon: Etter all sannsynlighet er endringer i samvær like forskjellig som hvert enkelt barn og hver enkelt familie, og vurderingene er svært komplekse. Én faktor som vektlegges i vurderinger om endringer i samvær kan ikke nødvendigvis utelukke andre. Barneverntjenesten tilbyr foreldre veiledning knyttet til samvær, men omfanget av veiledningen synes å være svært begrenset. I studien fremkommer det et klart behov for mer kompetanse knyttet til å gjøre gode vurderinger om samvær mellom barn og foreldre. Nøkkelord: Endringer i samvær, samvær etter omsorgsovertakelse
|
|---|