| Summary: | Bakgrunn og hensikt: I Norge har små kommuner det samme ansvaret for å tilby koordinerte, helhetlige tjenester innen psykisk helse som store kommuner. Små kommuner har begrensede ressurser og få ansatte tilgjengelig til å utføre de mange tjenestene kommunen har ansvaret for. Hvilke erfaringer den enkelte psykiske helsearbeideren har med å jobbe i små kommuner er ikke så godt belyst i Norge. Internasjonalt peker forskning på mange utfordringer og særtrekk ved psykisk helsearbeid i småsamfunn. Den psykiske helsearbeideren jobber ofte alene, det er lange avstander til spesialistkompetanse, og det er utfordrende med manglende anonymitet og manglende skiller mellom jobb og privatliv. En synliggjøring av hva som er særegent ved norske forhold vil kunne bidra til å sette fokus på psykisk helsearbeid i småsamfunn. Metode: Studien er kvalitativ og data er samlet inn ved hjelp av fire semi-strukturerte forskningsintervju. Resultater og konklusjon: Resultater fra studien viser at det er særlige utfordringer knyttet til det å jobbe som psykisk helsearbeider i småsamfunn i Finnmark. Kompetanse anses som utfordrende da psykiske helsearbeidere ofte blir en ekspert-generalist som jobber alene med et stort ansvar og med manglende anerkjennelse fra ledelse og samarbeidende instanser. Samarbeid blir fremhevet som vesentlig for å lykkes i arbeidet. Det er også særlige utfordringer knyttet til rollekompleksitet i småsamfunn, hvor den psykiske helsearbeideren ofte opplever manglende skiller mellom jobb og privatliv, samt økt synlighet og manglende anonymitet. Nærheten i samfunnet oppleves også positivt og gir gevinster i form av god oversikt og en nærhet til mennesker som oppleves givende.
|
|---|