| Summary: | Helse- og omsorgsdepartementet lovfestet i 2015 at samtlige kommuner skal ha kommunepsykolog innen 2020. Med vedtaket ønsker man å styrke forebyggende tiltak, hvor kommunepsykologen får et bredt spekter av nye arbeidsoppgaver. Hvorvidt psykologer er forberedt på denne endringen av psykologens virke har blitt debattert de siste årene. Universitetet i Tromsø (UiT) er ett av universitetene som gjennom fag og praksis forbereder studentene på psykologarbeid i kommune-Norge. Psykhjelpen for de minste er en nyoppstartet praksisarena i kommunehelsetjenesten i Tromsø hvor studentene får erfaring med førstelinjearbeid. Målet med denne studien er å eksplorere tidligere psykologstudenters erfaringer med Psykhjelpen som praksis- og læringsarena, samt måten de i ettertid vurderer denne læringsarenaens relevans for psykologisk virksomhet. Vi gjennomførte en kvalitativ studie med narrativ innfallsvinkel og et deskriptivt design. Vi intervjuet (n=9) studenter som har hatt hovedpraksis på Psykhjelpen, og analyserte datamaterialet ved bruk av tematisk innholdsanalyse. Resultatene viste at profesjonsutdanningen ved UiT har gitt deltakerne et godt kunnskapsgrunnlag som de får bruk for i førstelinjen og på Psykhjelpen. Samtidig viser resultatene behov for mer kunnskap rettet mot forebyggende og helsefremmende arbeid, samt helsesystemet i kommunen. Resultatene viser også at læringsutbyttet i praksis har vært stort, men at mer tverrfaglig samarbeid og psykologkontakt ville bidratt til økt trygghet og læring. Studien bidrar med viktig kunnskap som kan nyttiggjøres i utarbeiding av de nye nasjonale retningslinjene og studieplaner de neste årene. Studentenes erfaring fra praksis kan også nyttiggjøres i forbedring og utarbeiding av kommunale praksisplasser. Mulige metodologiske begrensninger presenteres i diskusjonsdelen.
|
|---|