| Summary: | Havretten, som er en del av folkeretten, har hatt en sterk utvikling i de siste tiårene. Begreper som kontinentalsokkel og økonomisk sone har fått et juridisk innhold. For en kyststat som Norge, er utviklingen innenfor havretten av stor betydning. Den norske stat er stadig sterkere bundet av den internasjonale rettsorden, og vi har forpliktet oss gjennom mange konvensjoner og traktater. Begrepet folkerett kommer fra romerrettens ius gentium, og har siden nasjonalstatene ble skapt hatt som utgangspunkt den rettslige reguleringen mellom mennesker, og etter hvert mellom stater. I Norges nordområder har særlig delelinjen mot Russland og havområdene rundt Svalbard vært gjenstand for spørsmål knyttet til hvordan disse områdene rettslig bør reguleres. Hovedproblemstillingen for denne avhandlingen vil være hvorvidt Svalbardtraktaten har anvendelse på kontinentalsokkelen utenfor øygruppens territorialfarvann. Flere underliggende spørsmål reiser seg i forhold til dette: Hva ligger i Svalbardtraktatens art. 1 som sier at Norge er gitt en 'full and absolute sovereignty' over Svalbard? Vil likebehandlingsprinsippet i art. 2 og 3 kunne tolkes slik at traktaten må få anvendelse på kontinentalsokkelen utenfor øygruppens territorialfarvann? Hva vil en anvendelse av traktaten på kontinentalsokkelen kunne ha å s1 for skattebegrensningsregelen i art. 8? Hvordan er forholdet mellom Svalbardtraktaten og Havrettskonvensjonen vedrørende problemstillingene denne avhandlingen reiser? Norge hevder et syn i forhold til Svalbardtraktatens geografiske anvendelse som er omstridt. Bare Canada og Finland har tidligere uttrykt støtte til Norges krav.3 Både politiske og rettslige årsaker ligger til grunn for statenes standpunkter, men jeg vil i denne avhandlingen analysere de juridiske spørsmål.
|
|---|