Respirasjonsproblemer i de første tre leveår hos barn med fødselsvekt ≤ 2000 gram. En retrospektiv studie av barn innlagt nyfødt intensiv ved UNN Tromsø i perioden 01.01.04 til 31.12.13.

Bakgrunn: Premature barn fødes før lungeutviklingen er fullstendig og har ofte behov for respirasjonsstøtte i nyfødtperioden. Dette gir økt risiko for senere respirasjonsproblemer, herunder luftveisinfeksjoner og økt risiko for bronkial hyperreaktivitet som disponerer for astma. Metode: Retrospektiv...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Westlie, Ronja Langen
Format: Master Thesis
Language:Bokmål
Published: UiT Norges arktiske universitet 2020
Subjects:
Online Access:https://hdl.handle.net/10037/17475
Description
Summary:Bakgrunn: Premature barn fødes før lungeutviklingen er fullstendig og har ofte behov for respirasjonsstøtte i nyfødtperioden. Dette gir økt risiko for senere respirasjonsproblemer, herunder luftveisinfeksjoner og økt risiko for bronkial hyperreaktivitet som disponerer for astma. Metode: Retrospektiv studie av 540 journaler på barn med fødselsvekt ≤ 2000 gram og innlagt nyfødt intensiv ved Universitetssykehuset Nord-Norge, Tromsø (UNN Tromsø) i perioden 01.01.04 til 31.12.13. Resultater: 65 av 307 (21%) barn var innlagt på grunn av respirasjonsproblemer i sitt første leveår. Majoriteten av de innlagte barna hadde fått diagnostisert Respiratorisk Distress-Syndrom (RDS) under nyfødtperioden og/eller bronkopulmonal dysplasi (BPD) ved 36 ukers postmenstruell alder. Over 2/3 av innleggelsene var ved Barne- og ungdomsklinikken ved UNN Tromsø, de resterende ved UNN Harstad, Narvik og Tromsø. Median alder ved første innleggelse var 8 måneder (IQR 3,5-15), korrigert for prematuritet 5 måneder (IQR 1-12,5) Ved første innleggelse fikk ti av 65 barn (15,4 %) behandling med pustestøtte. 40 (61,5 %) fikk inhalasjonsbehandling og 27 (41,5 %) fikk oksygentilskudd under første innleggelse. 94 av 307 barn (30,7 %) var til poliklinisk oppfølging hos barnelege pga. respirasjonsproblemer etter utskrivelse Nyfødt Intensiv. 54 av 307 barn (18%) fikk diagnosen astma i løpet av sine første tre leveår. Gjennomsnittlig alder ved diagnosetidspunkt var 17,3 måneder (SD ± 1,074), og 15,2 måneder (SD ± 1,077) korrigert for prematuritet. 53/54 barn med astmadiagnose fikk inhalasjonsbehandling. 13 barn uten astmadiagnose fikk forskrevet inhalasjonsbehandling. Konklusjon: Majoriteten av barna klarer seg uten sykehusinnleggelser pga. respirasjonsproblemer i sine første tre leveår. Tilnærmet alle med diagnosen astma fikk det vi oppfatter som adekvat behandling i form av inhalasjonsstereoider og beta2-agonister.