| Summary: | Det er stadig en debatt, både innenfor privat og offentlig sektor, hvordan en skal styre organisasjonen. Siden 1980-tallet har debatten om den økte vektleggingen av prestasjonsmåling, både finansielt og ikke-finansielt, i offentlig sektor (jf. New Public Management) gjort seg gjeldende i Norge. Det har skjedd store omveltninger og omstruktureringer i offentlig sektor i senere tid. Endringene karakteriseres blant annet ved flatere organisasjonsstrukturer, forbedring og effektivisering av kommunens rapporterings-system, og effektivitets- og kvalitetsmåling. Disse endringene øker relevansen av styringsverktøy som balansert målstyring (BMS). Grunnideen i BMS-konseptet er at det må være en balanse mellom økonomiske og ikke-økonomiske perspektiver. Relevansen av BMS i offentlig sektor kan også ses i sammenheng med den nye organisasjonsmodellen, to-nivå modell, hvor BMS ble gjerne fremstilt som erstatning for et mellomledernivå som ble borte. Oppgaven fokuserer primært på utvikling og tilpasning av den opprinnelige BMS-modellen foreslått av Kommunaldepartementet til den egne kommunens organisasjon og virkelighet fra år 2002 og frem til nå. I Norge har i de senere årene vært gjennomført flere prosesser og prosjekter for å utvikle måleindikatorer for kvaliteten på kommunale tjenester. Harstad kommune har siden år 2002 vært stadig på jakt etter kvalitetsindikatorer som kan måle den opplevde tjenestekvalitet, og som kan være et hjelpemiddel for å effektivisere og forbedre kvalitet på tjenestene innenfor de to største sektorer: grunnskole og videreopplæring og helse- og omsorgssektoren. Teorien som er brukt i forbindelse med denne oppgaven er translasjonsteori som omhandler implementering av en ny praksis og måten translasjon av en ny idé skjer på. For å besvare problemstillingen i min oppgave benyttet jeg meg av kvalitativ forsknings-metode, ved dybdeintervjuer. Harstad kommune ble valgt som en case på bakgrunn av deres erfaring i bruk av BMS som et styringsverktøy, der jeg intervjuet topp- og enhetsledere. Ansattes representant var intervjuet for å få belyst opplevelsen av arbeidet med BMS-modellen fra ansatte sin side. Etter flere år med bruk av BMS som sitt styringsverktøy, har flere kommuner et opplegg som er ett godt stykke fra den generiske BMS-modellen og modellen som er foreslått av Kommunaldepartementet. Derfor er det viktig med flere undersøkelser som kan avdekke i hvor stor grad en tilpasning av BMS-modellen påvirker effektivitet og tjenestekvalitet i kommunesektoren.
|
|---|