| Summary: | Reindrifta i Vest-Finnmark er for tiden inne i en prosess der økologiske kriterier for en bærekraftig forvaltning skal identifiseres. Formålet med denne oppgaven var å undersøke hvilke kriterier som kan egne seg som effektive, rettferdige og legitime standarder for fastsettelse av høyeste reintall. Jeg baserer meg på kvalitative intervjuer av reineiere og dokumentanalyse av reindriftsforvaltningens metoder for fastsettelse av høyeste reintall. Oppgaven drøfter også årsaker for reindriftsutøveres misnøye over eksisterende kriterier og hvilken medforvaltningsprosess som bør ligge til grunn dersom beslutninger skal tilpasses variasjon i beitegrunnlaget. Resultatene viser at reineiere og Reindriftsforvaltningen opererer med forholdsvis like kriterier for hva som kan fungere som effektive indikatorer. Det mest effektive og målbare økologiske kriteriet for bærekraftig drift, er fysiske mål hos reinsdyret. Reineiernes misnøye med selve prosessen bak fastsettelsen av det høyeste reintallet for distriktene i Vest-Finnmark kan skyldes ulik kunnskapsbakgrunn, bruk av ulike metoder og definisjoner, ulik maktforhold og språkbarrierer mellom partene. En medforvaltningsprosess som involverer brukere på et tidligere stadium, med vekt på gjensidig forståelse, kan gi bedre forutsetninger for fremtidig forvaltning av reinbeiteområder.
|
|---|