| Summary: | Endringer i klima, miljø og beskatning har gjort at sammensetningen av fiskebestandene endrer seg. Livshistorieparametere som lengde ved alder, lengde og alder ved kjønnsmodning og naturlig og total dødelighetsrate gir viktig informasjon for å kunne forvalte fiskebestandene. Vassild (Argentina silus), hyse (Melanogrammus aeglefinus), kolmule (Micromesistius poutassou), sølvtorsk (Gadiculus argenteus thori) og øyepål (Trisopterus esmarkii) i Malangen i Troms ble undersøkt ved å gjennomføre fire innsamlingstokt i perioden januar til september 2018. Ved å undersøke tilstedeværelse, beregne vekstmønster, kjønnsmodning ved lengde og alder, samt estimere total og naturlig dødelighet er med på å kunne gi informasjon om hvordan dynamikken hos disse artene er i Malangen. Alle de undersøkte artene var tilstede i januar, men det var liten fangst av vassild under det første toktet. Øyepål ble ikke registrert i fangsten i mai, men var tilbake i fangstene i september. Det kan virke som om gytemoden kolmule trekker ut av Malangen på våren og slutter seg til resten av kolmulebestandene ved gytefeltene. Hyse var representert i alle innsamlingene, men alderen på individene begrenset seg til 1-4 år. Det er mulig at Malangen fungerer som oppvekstområde for hyse, før gytemodne individer trekker mot gyteområder som for eksempel i Balsfjord. Vassild, kolmule, sølvtorsk og øyepål hadde lavere lengde ved alder sammenlignet med de samme artene i Nordsjøen, ved Færøyene og vest for de Britiske øyer. For å undersøke vekstutviklingen ble von Bertalanffys vektfunksjon benyttet. Estimert L∞ var fra 15,1 cm hos sølvtorsk til L∞ på 36,5 cm hos vassild. Det ikke var mulig å bergene von Bertalanffys vekstparametere for hyse basert på datamaterialet. Vekstindeksen φʹ (Phi`) varierte fra 2,27 hos sølvtorsk til 2,71 hos kolmule. Kjønnsmodning inntrådte i hovedsak ved både større lengde og høyere alder for artene i Malangen sammenlignet med bestandene i sørligere havområder. Hyse ble også sammenlignet med Barentshavet for å se hvordan vekstmønsteret og kjønnsmodningsmønster utvikler seg i artens nordligste utbredelsesområde. Det er lav fiskeriaktivitet i Malangen og for de fleste artene ble den totale dødelighetsraten Z satt lik M. Alle artene bortsett fra øyepål hadde høyere naturlig dødelighetsrate enn for bestandene i sammenligningsområdet. Dette er estimat som er viktig å følge tett opp, særlig ved innføring av ulike forvaltningsregimer. Forvaltningen av ulike fjordsystemer må gjøres med tett overvåkning av disse livshistorieparametere for de ulike fiskeartene.
|
|---|