| Summary: | Med økende havtemperaturer er det forventet at varmekjære arter vil vandre nordover og inn i Barentshavet, og at torsken i dette området vil vandre lengre nord og øst. Det er også en forventning at torskebiomassen vil øke i Barentshavet på grunn av økt primærproduksjon. En sammenligning av biomassene til torsk og hyse i seks ulike økosystemer med ulike temperaturer viser at Færøyene danner et skille. I områder med kaldere temperaturer enn 7,4 C, som ved Færøyene, dominerer torskebiomassen. I økosystemer med høyere temperaturer endrer biomasseforholdet mellom torsk og hyse seg, og det blir relativt høyere hysebiomasse. De største biomassevariasjonene for totalbestanden til torsk og hyse er ved Færøyene og for gytebestanden i Barentshavet. Historiske endringsmønstre for bestandsbiomassene til torsk og hyse har vist at retninger på endringsmønstrene til torsk og hyse kan skyldes opp-og nedganger i biomassene samt høy fiskedødelighet. At endringsmønstrene i Nordsjøen og i Irskesjøen viste en hysebiomasse som fortsatte å øke når torskebiomassen minket, indikerer at i disse økosystemene kan hysebiomassen drive ned torskebiomassen. Ved å bruke en økosystemmodell (Ecopath med Ecosim) for Barentshavet ble det simulert et scenario der hysebiomassen ble økt til samme nivå som torskens biomasse, og i et annet scenario for en økosystemmodell for Ullsfjord ble hysebiomasse økt til høyere verdier enn torskebiomasse. En økning av hysebiomasse i Barentshavet og i Ullsfjorden påvirket de gruppene som hadde interaksjoner med denne arten. Toppredatorer i begge økosystemene fikk en økning i biomasse, men torsk i Barentshavet fikk ingen endringer i dietten eller i biomassen. I scenariet for Ullsfjorden økte stor torsk andelen hyse i dietten, og torskebiomassen økte. Som følge av økt predasjon fra flere grupper, blant andre hyse, fikk liten torsk fikk en reduksjon. Strukturen i et økosystem kan være avgjørende for utfallet av en arts biomasseendring.
|
|---|