| Summary: | Masterprosjektet presenterer en rettshistorisk, rettsdogmatisk og rettspolitisk analyse av kvotefordelingen av norsk vårgytende sild. De involverte parter er Norge, Russland, EU, Island og Færøyene. Er det slik at multilaterale avtaler om norsk vårgytende sild ikke vil lykkes dersom kvoteandeler tildelt deltakende land er vesentlig mindre enn den mengde fisk som staten kan fiske innenfor sin eksklusive økonomiske sone? Bakteppet til hele oppgaven er det juridiske rammeverket som består av havrett – havrettskonvensjonen og åpne hav-konvensjonen. Ved hjelp av ulike fordelingsprinsipper og forhandlingsteori blir den historiske bakgrunnen til fordelingen og tidligere tvister presentert. Fordelingsprinsipper er grunnlaget for de årlige forhandlingene om kvotefordeling av NVG-sild, som optimalt skal ende i fempartsavtale mellom de berørte statene. Forhandlingsmakten til statene viser seg å være avgjørende for fordelingen. Deretter blir dagens situasjon – ikke inngått fempartsavtale – analysert ved hjelp av de samme fordelingsprinsipper og forhandlingsteori. Det viser seg at en multilateral avtale om norsk vårgytende sild ikke vil lykkes dersom kvoteandeler tildelt deltakende land er vesentlig mindre enn den mengde fisk som staten kan fiske innenfor sin eksklusive sone. Det viser seg derimot at løsningen ikke er så lett som å benytte kun sonetilhørighetsprisnippet. Oppgaven ender i en diskusjon om muligheter for fremtiden for kvotefordeling. Det blir lagt vekt på å finne en langvarig og bærekraftig løsning gjennom blant annet forhandlingsteori. Den optimale løsningen (vinn-vinn løsning) viser seg å være kodifiserte fordelingsprinsipper som baseres på ulike typer eksisterende og forslåtte prinsipper.
|
|---|