| Summary: | Denne mastergradsoppgaven har hatt som siktemål å undersøke hvordan de diskursive og sosiale funksjonene til diskurspartiklene 'bare' og 'liksom' kommer til uttrykk blant ungdom i Vardø og Tromsø. Denne studien er en studie som posisjonerer seg i feltet mellom interaksjonelt orientert sosiolingvistikk på den ene siden og samtaleanalyse på den andre. Jeg har benyttet meg av teoretiske perspektiver både fra sosiolingvistisk forskning og samtaleforskning. Det empiriske materialet i studien bygger på samtaleopptak med åtte informanter fra Vardø og ni informanter fra Tromsø. Informantene er ungdommer på 18–19 år, og kjønnsfordelingen i gruppene er lik. Tidligere studier av 'bare' og 'liksom' har stort sett fokusert på diskurspartiklenes språklige funksjoner, selv om de også har kommentert sosiale faktorer som alder og kjønn. Etter min kunnskap er diskurspartikler i Nord-Norge et lite utforsket felt, og med denne studien ønsker jeg å bidra til økt innsikt om dette språklige fenomenet med empiri fra nye kontekster. Studien representerer også noe nytt ved at den har et noe sterkere fokus på sosiolingvistisk variasjon i bruken av diskurspartikler enn tidligere norske studier har hatt. Den første delen av analysen tar sikte på å undersøke de språklige funksjonene 'bare' og 'liksom' kan ha i samtale. I analysen har jeg også undersøkt både variasjon på gruppenivå og bruken av diskurspartiklene i ulike samtalekontekster. På gruppenivå kan finner man den største forskjellene i bruken av 'liksom' blant guttene i Vardø, som knapt bruker ordet, og guttene i Tromsø, som bruker det akkurat like mye som jentene. Ungdommene bruker også diskurspartiklene på forskjellige måter, som gjør at det er tilløp til stilistiske kjønnsforskjeller i datamaterialet. Dermed har det vært viktig å se på samtalekontekstene for å få det mest helhetlige bildet av bruken av diskurspartiklene. Studien viser at bruken av 'bare' og 'liksom' til en viss grad handler om samtalespesifikke mønster. De ulike diskurspartiklene og deres funksjoner sier noe om ungdommenes måte å interaksjonelt skape mening på en subjektiv eller objektiv måte. Her må forholdet mellom objektiv og subjektiv stil sees på som et kontinuum der ungdommene plasserer seg forskjellig ved å velge litt ulike stilistiske trekk i samtalene. Det er først og fremst dette som avgjør hvordan de bruker diskurspartiklene 'bare' og 'liksom'. Med andre ord har samtalekonteksten stor betydning.
|
|---|