| Summary: | Formål: Denne oppgaven er en del av en større undersøkelse der formålet er å bidra til kvalitetssikring av tilbakemeldingsrutinene til Tromsøundersøkelsen. Dette ved å undersøke hvilken betydning det har for deltakere i Tromsøundersøkelsen å få tilbakemelding om patologisk forhøyet CRP. Metode: Mixed-methods. Data fra spørreskjema ble analysert i den kvantitative delen av oppgaven. For kvalitativ analyse ble det gjennomført seks semistrukturerte intervju. Resultater: Majoriteten av deltakerne (83 %) rapporterte at tilbakemeldingen fra Tromsø 7 var nyttig, og 71 % hadde kontrollert CRP-verdien hos fastlege. To av 31 deltakere fikk nye diagnoser (Bechterews sykdom og temporalisarteritt). Det var ingen signifikant sammenheng mellom grad av avvikende CRP-verdi og opplevd nytte. Den kvalitative analysen viste at deltakerne syntes det var viktig å få informasjon om egen helsetilstand, uavhengig av eventuelle helsemessige konsekvenser. Alle svarte benektende på spørsmål om tilbakemeldingen førte til bekymring. Konklusjon: Funnene viser at de aller fleste fant tilbakemeldingen fra Tromsø 7 nyttig og at informasjonen kan være viktig for å oppdage udiagnostiserte sykdommer. Alle deltakerne i den kvalitative analysen mente at tilbakemeldingen ikke førte til bekymring, blant annet fordi de så en sammenheng mellom den forhøyede CRP-verdien og en kroppslig plage. Implikasjoner for tilbakemeldingsrutinene ved Tromsøundersøkelsen handler i hovedsak om å forbedre og tydeliggjøre informasjonen i brevet med tilbakemelding om forhøyet CRP. Hvorvidt grenseverdien på 25 mg/L bør endres er usikkert fordi resultatene gir dårlig grunnlag til å vurdere dette.
|
|---|