Summary: | Denne masteravhandlingen analyser effektiviteten til norske fylkeskommuner i forkant av omstruktureringen som følge av Regionreformen, for å avdekke om Troms og Finnmark blir mer effektiv som én region, eller som enkeltstående fylkeskommuner. Dette gjøres ved bruk av Data Envelopment Analysis (DEA). Videre benyttes Bogetoft og Wangs (2005) modell for potensielle effekter av fusjoner til å fusjonere de vedtatt sammenslåtte fylkeskommunene, og de potensielle effektene av fusjonene dekomponeres i individuell læring, harmoni og skala. Fylkeskommunenes ansvarsområder deles inn i sektorene Administrasjon, Fylkesvei, Kollektivtransport, Tannhelsetjenesten og Videregående opplæring med hver sin tilhørende modell. Modellene benytter de respektive sektorenes driftsutgifter som inputs og representative indikatorer for hver sektors pålagte tjenestetilbud som outputs. Resultatene fra analysen kartlegger potensielle driftsutgiftsøkninger for sektorene Administrasjon og Fylkesvei. Sektoren Videregående opplæring utviser innsparingspotensial på 0,15 prosent, mens sektorene Kollektivtransport og Tannhelsetjenesten utviser ingen potensialer for hverken innsparing eller økninger av driftsutgifter. Studien påpeker også viktigheten valg av modellforutsetninger spiller i DEA-analyser. Dette illustreres i store forskjeller mellom modeller med forutsetninger om tiltakende skalautbytte og Koopman-forutsetningen. Bogetoft og Wangs (2005) modell for dekomponering av potensielle effekter ved fusjonering, samt Koopman-forutsetningen, viser seg å være anvendelige i effektivitets- og fusjonsanalyser gjort på offentlige styringsnivåer. Indikatorene fra disse analysene kan benyttes som styringsinformasjon og beslutningsstøtte ved kartlegging av effekter i forkant av fremtidige fusjoner. RStudio, programmeringspakken Benchmarking og Microsoft Office Excel er benyttet til beregninger, analyser og sortering av data. Nøkkelord: Data Envelopment Analysis, effektivitet, fusjon, fylkessammenslåing, merger, Regionreform, Troms og Finnmark
|