Interkommunalt beredskapssamarbeid i Finnmark. Motivasjonens betydning for å styrke kommunal beredskap

For mange kommuner er det utfordrende å prioritere tid og ressurser til å arbeide med kom-munal beredskap. Samarbeid kan være en nøkkelfaktor for å utveksle erfaringer, øke kompe-tanse og løse utfordringer knyttet til samfunnssikkerhet og beredskap. Denne casestudien be-lyser hvordan interkommunale...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Skjelmo, Ingeborg Marie Kristiansen
Format: Master Thesis
Language:Norwegian Bokmål
Published: UiT Norges arktiske universitet 2019
Subjects:
Online Access:https://hdl.handle.net/10037/16019
Description
Summary:For mange kommuner er det utfordrende å prioritere tid og ressurser til å arbeide med kom-munal beredskap. Samarbeid kan være en nøkkelfaktor for å utveksle erfaringer, øke kompe-tanse og løse utfordringer knyttet til samfunnssikkerhet og beredskap. Denne casestudien be-lyser hvordan interkommunale beredskapssamarbeid kan påvirke kommuners motivasjon til å arbeide med beredskap. Det analytiske rammeverket som legges til grunn for studien inklude-rer i all hovedsak teori knyttet til beredskap, motivasjon, samarbeid og relasjoner. Studiens problemstilling er: Hvordan påvirker interkommunalt beredskapssamarbeid, gjennom deltakernes motivasjon, kommunenes arbeid med beredskap? Beredskapsforumene i henholdsvis Øst- og Vest-Finnmark utgjør studiens to caser. Studien baserer seg på data fra deltakende observasjon på fem samlinger i beredskapsforumene, elleve semistrukturerte intervjuer, samt dokumentanalyse. Samtlige kommuner i Finnmark er tilknyt-tet forumene. Det er ti kommuner tilknyttet Øst-Finnmark beredskapsforum, og ni kommuner tilknyttet Vest-Finnmark beredskapsforum. Kommunene deltar jevnlig på samlingene i foru-mene med en beredskapskoordinator fra hver enkelt kommune. Beredskapskoordinatorene anses å ha nøkkelfunksjoner i kommunenes beredskapsarbeid. Studien konkluderer med at beredskapsforumene, gjennom sin påvirkning på faktorer med betydning for motivasjon, i all hovedsak øker beredskapskoordinatorenes motivasjon til å ar-beide med beredskap. Det er en direkte sammenheng mellom motivasjon og arbeidsutførelse. Dermed vil beredskapskoordinatorenes motivasjon for å arbeide med beredskap ha betydning for deres utførelse av arbeid knyttet til kommunal beredskap. Videre konkluderer jeg med at kommunenes tilknytning til beredskapsforumene sikrer at beredskap jevnlig settes på agen-daen i kommuner, og styrker kommunenes arbeid med beredskap. Når kommunenes deltakelse i beredskapssamarbeidet er forankret og prioritert på politisk og administrativt nivå i kommu-nene, får beredskap som et resultat høyere status og økt fokus i kommunen.