| Summary: | Multistråle batymetriske data og seismiske profiler fra den vestlige kysten av Finnmark er analysert med formålet om å rekonstruere dynamikken til det Fennoskandiske Isdekket gjennom siste glasiale maksimum, og påfølgende deglasiasjon. Fokuset har vært på tre prograderende kiler i forlengelsen av de glasiale trauene Rolvsøy-, Hjelmsøy- og Måsøytrauet. En seismisk stratigrafi er definert med tre hovedenheter; A, B og C. Enhet A og B representerer de prograderende kilene med interne klinoformer utbyggende fra sørøst mot nordvest. Enhet C er karakterisert av en transparent seismisk signatur tilskrevet bunnmorene fra siste istids maksimum. En utviklingsmodell for studieområdet er presentert med en tidlig (glasi-) fluvial fase, etterfulgt av faser med større isdekker oscillerende ved munningen til trauene. Siste fase representeres av et isdekke som strekker seg over hele studieområdet og Barentshavet. Glasiale landformer er kartlagt i trauene og på bankene langs kysten, og disse er brukt til å rekonstruere dynamikken til isdekket under siste glasiale maksimum og deglasiasjonen. Strømlinjeformede landformer i trauene vitner om hurtigstrømmede ismasser under siste glasiale maksimum, mens fravær av disse tyder på mer saktestrømmende og passive ismasser på bankene. Deglasiasjonen beskrives som hurtig sammenlignet med nærliggende fjordsystem, og startet trolig i trauene da det forekommer dypere vanndyp og glasiale lineasjoner er bevart. På bankene observeres det to til tre mulig fremrykk/opphold av isdekket. Disse ismassene har trolig drenert fra lokale isdomer på de ytterste øyene langs Finnmarkskysten. Observasjonene i denne oppgaven er korrelert med eksisterende dateringer på land. Risviktrinnet (16-15 000 kal år BP) er tentativt antatt å representere starten på deglasiasjonen i trauene og tilskrives frontavsetningene i Hjelmsøy- og Måsøytrauet. Studieområdet var sannsynligvis isfritt under Ytre Porsangertrinnet (14 000 kal år BP), da en ikke observerer flere randtrinn lengre inn i trauene.
|
|---|