| Summary: | Bakgrunn: Pasienter som behandles med kurativt siktemål for akutt leukemi får lange perioder med nøytropeni. I disse periodene er de i høy risiko for alvorlige og livstruende infeksjoner. Vi ønsket å evaluere bruk av de nasjonale retningslinjer for antibiotika og samtidig se på endringer i dyrkningssvar og resistensutvikling hos denne pasientgruppen. Materiale og metode: Studien ble utformet som en retrospektivt gransket pasientserie. Datagrunnlaget ble hentet fra pasienter under kurativ behandling for akutt leukemi mellom 01.01.2012 og 01.07.2018 ved Universitetssykehuset i Nord-Norge. Informasjon om pasientene ble hentet fra lokalt akutt leukemiregister og elektronisk pasientjournal (DIPS). Resultater: Vi identifiserte 169 episoder med nøytropen feber hos 51 pasienter, av disse ble 138 episoder nøytropen feber inkludert i analyse. Initial behandling i samsvar med nasjonale retningslinjer ble gitt til 66%. Blant disse var det 21% som ikke endret antibiotika i løpet av infeksjonsperioden. Klinisk suksess så ut til å forekomme hyppigere hos de initialt behandlet med piperacillin-tazobactam eller meropenem, men forskjellene var ikke signifikante (p=0,067). Vi fant 62 mikrobiologiske isolater fra 44 bakteriemiepisoder. Grampositive bakterier utgjorde 53% (n=33) av isolatene og gramnegative 44% (n=27). Hyppigste mikrober var koagulasenegative stafylokokker (KNS), Enterococcus spp., E. coli og Klebsiella spp. Fire gramnegative isolater fra blodkultur produserte betalaktamaser med utvidet spekter (ESBL), hvorav tre var aminoglykosidresistente. Tre firedeler av de resistensbestemte KNS- og S. aureus-isolater var penicillinresistente og de fleste enterokokkisolater hadde redusert følsomhet for aminoglykosider. Konklusjon: Omtrent to tredeler fikk antibiotika som angitt i de nasjonale retningslinjer. En femdel av disse ble behandlet med klinisk suksess. Vi fant høy forekomst av KNS, en andel aminoglykosidresistente gramnegative staver og høy andel aminoglykosidresistente enterokokker. Dette gir grunnlag for å vurdere om de nasjonale retningslinjer for nøytropen feber fortsatt kan anses som trygge nok. Mulige forskjeller m.h.t dødelighet for ulike, relevante antibiotikaregimer gjenstår som et viktig spørsmål å besvare.
|
|---|