| Summary: | Denne casestudien undersøker hvordan tospråklige elever som snakker nordsamisk og norsk bruker begge språkene i samtaler rundt naturfaglige begreper. Casene i studien er to elevgrupper fra ungdomsskole og videregående skole. Formålet var å finne ut hvilke språklige praksiser elevene bruker, og hvordan de to språkene brukes for å søke etter eller uttrykke begrepsforståelse. Studien er forankret i sosiokulturell læringsteori. Litteratur om læring av naturfagspråk, samt litteratur om tospråklighet og transspråking, utgjør det teoretiske rammeverket. Studien har en kvalitativ tilnærming der to elevgrupper med totalt syv elever ble observert i deres naturfagtimer. Lydopptak fra observasjonene ble transkribert og dannet utgangspunktet for en deskriptiv analyse. Resultatene viser at elevene brukte kun samisk, kun norsk eller transspråklige praksiser i samtalene rundt naturfaglige begreper. Norske ord for naturfaglige begreper ble ofte brukt i samtalene på samisk. Lærerens og lærebokas språk påvirket elevenes språklige praksiser, og det er en tendens til at norske ord oftest ble brukt for begreper med et høyt taksonomisk nivå og stor avstand til hverdagsspråket. Uansett om elevene brukte norske eller samiske ord for naturfaglige begreper, brukte de samisk for å diskutere meningsinnholdet i begreper. Elevene vekslet fleksibelt mellom språkene og transspråking ser ikke ut til å ha hindret begrepsforståelse.
|
|---|