| Summary: | Bakgrunn: Juvenil idiopatisk artritt (JIA), på norsk barneleddgikt, er den vanligste revmatiske sykdommen blant barn. Ingen medikamenter har kurativt potensial, men prognosen har blitt betydelig bedret de siste tiårene grunnet utvikling av biologiske legemidler. Disse legemidlene kan potensielt ha alvorlige bivirkninger, deriblant økt sårbarhet for infeksjoner. Materiale og metode: Data fra den internasjonale kohortstudien Pharmachild ved universitetssykehusene i Tromsø, Trondheim og Oslo i tidsperioden 2010-2017 er analysert i oppgaven. Barn med JIA < 18 år som gjennomgikk behandling med biologiske legemidler, metotreksat, non-steroide antiinflammatoriske medikamenter (NSAIDs) eller steroidinjeksjoner (IAS) ble inkludert. Studien er en kohortstudie med en prospektiv og retrospektiv del. Data ble registrert på de tre sentrene i Norge ut fra samme protokoll. Vi har sett på kliniske og demografiske data, sykdomsaktivitet, medikamentbruk, infeksjoner og andre bivirkninger hos barn med barneleddgikt i Norge. Barna ble kategorisert i gruppe 1-3 etter medikamentell behandling, og forekomst av bivirkninger og infeksjoner ble sammenlignet i de ulike gruppene. Resultater: Totalt 332 barn ble inkludert, 108 fra Tromsø, 124 fra Trondheim og 100 fra Oslo. Barna ble fulgt i en median observasjonstid på 7,6 år. Gjennomsnittsalderen ved sykdomsdebut var 5,7 år (SD = 4,2 år). Forskjellen i bruk av sykdomsmodifiserende antirevmatiske legemidler (DMARDs) inkludert biologiske legemidler på de ulike sentrene var statistisk signifikant (p < 0,001). Det var ikke signifikant forskjell i sykdomsaktivitet mellom sentrene (p = 0,121). Antallet barn som hadde opplevd bivirkning var 67 (20,2 %). Hos disse var det tilsammen registrert 103 bivirkninger, hvorav 24 infeksjoner. Ni av bivirkningene var svært alvorlige. Den høyeste registrerte forekomsten av bivirkninger og infeksjoner var i Tromsø blant barn som brukte biologiske legemidler hovedsakelig i kombinasjon med andre DMARDs. Her var det 137 bivirkninger og 11,3 svært alvorlige bivirkninger per 1000 pasientår. Forekomsten av infeksjoner var 36 infeksjoner og 6,7 svært alvorlige infeksjoner per 1000 pasientår. Det var signifikant flere bivirkninger (p < 0,001) og infeksjoner (p = 0,011) blant barna som brukte biologiske legemidler. Konklusjon: Vi fant signifikant forskjell i bruk av DMARDs inkludert biologiske legemidler, men ingen forskjell i sykdomsaktivitet mellom sentrene. Bivirkninger forekom i liten grad, men barna som brukte biologiske legemidler hovedsakelig i kombinasjon med andre DMARDs hadde flere bivirkninger og infeksjoner sammenlignet med barna som kun ble behandlet med MTX eller NSAIDs/IAS. Biologiske legemidler var generelt trygt og godt tolerert, men noen få av bivirkningene og infeksjonene blant barna som brukte biologiske legemidler var svært alvorlige.
|
|---|